Bilder fra ekskursjoner

Dersom du vil ha ryggen fri når du legger ut bilder fra ekskursjoner er det greit å tenke på:
Hvilke bilder skal du benytte, hvilken type bilde er det og hvem må avklare om bildene skal legges ut.
En kort huskeliste:
*Velg kun ut bilder som har relevans til innlegget som skrives. Situasjonsbilder er lettere å publisere enn portrettbilder. Unngå å bruke intetsigende bilder kun for å fylle nettsiden.

Dersom bildet du har valgt er situasjonsbilder, kan du nå publisere bildet men det vil være realt ovenfor elever og foreldre/foresatte å behandle bildet som om det var et portrettbilde.
Dersom bildet du har valgt er et portrettbilde, må du:

*Avklare med personene på bildet/bildene om de kan legges ut på nettet.
*Avklare med foreldre/foresatte, dersom deltakerene er under 15, om bildet kan publiseres.

Strengt tatt er det ikke nødvendig og avklare billedbruk med elevene ettersom det er foreldre/foresatte som tar avgjørelsen på vegne av sitt barn intill barnet fyller 15. Jeg mener at du uansett bør avklare bildene med elevene av etiske grunner. Det er tross alt de som er avbildet og de bør få ytre sin mening om saker som angår dem selv uansett alder.

Excel - regning satt i system

Da er Excel leksjonen gjennomlest (skal jobbe meg gjennom funksjonene så snart det lar seg gjøre)
Jeg har jobbet med excel en god del tidligere både i skolesammenheng og som støtte for en bedrift som brukte excel til loogføring av avfallsmengder.
Mange av funksjonene i gjennomgangen er funksjoner jeg ikke har hatt bruk for tidligere men det er fint å kunne utvide reportoaret litt =)

Har begynt å lære opp elever på niende trinn i grunnlegende excel, trist at elever i ett av hverdens rikeste land må starte på grunnlegende funksjoner i så sentrale programmer som regneark i en alder av 13-14 år =(
Men ikke alle skoler er like godt utstyrte teknisk, huff.

-Stian-

Opplegg i praksis med lyd som tema

Redigert 10/12-11: Fjernet innledning om tidsklemma, skrevet mer utdypende info om elevenes oppgave og skissering av prosjektet.

Vi arbeider med lyd, nermere bestemt inspilling av et selvvalgt egentyr og produksjon av lydkulisser.
Vi har snakket om at lyd er bølger/svigninger i luft og at vi gjennom manipulasjon av bølgen kan oppnå lydkulisser som høres ut som helt andre lyder enn de lydene som er tatt opp via audacity.
Oppgaven er å spille inn et eventyr ved hjelp av audacity. Eventyret skal benytte ulike stemmer på de ulike karakterene, disse lages ved hjelp av effekter i programmet. I tillegg kan det lages lydkulisser eller -illustrasjoner som passer til handlingen i eventyret.
Vi har til nå brukt fem undervisningstimer i audacity og elevene ser ut til å trives i det digitale lydarbeidet. De tre første timene gikk til å bli kjent med ulike effekter og redigeringsmuligheter i audacity, de to siste til direkte arbeid med eventyret de har valgt. Det er satt av to timer til hverandrevurdering og ferdigstilling av lydfilene


Oppdatering kommer etterhvert som arbeidet går videre. Neste time er på fredag, da skal første utkast være klar til hverandrevurdering =)




Redigert 28/11-11 Ny info:

Elevene har gitt hverandre tips til forbedringer og delt ideer som kan brukes i det ferdige produktet.
Eventyrene er nå levert inn til meg. Jeg har hørt på noen av de og de er av variabel kvalitet. Kommer til å trekke fram en av besvarelsene i løpet av uka.


Redigert 5/12-11 Ny info:
Endelig kom jeg over den beste besvarelsen =)
En gutt i klassen har spilt inn et kort eventyr om en mann som pusser sko bedre enn alle andre.
Stemmen er forvridd til en lys, museaktig, stemme som forteller eventyret. Lydkulissene består blandt annet av kopper som vaskes og sko som pusses.
Virkelig artig å høre på, ennå artigere å kunne gi en god karakter til en som vanligvis er en underyter og endelig kunne si til han: Du har gjort en fantastisk jobb =)


-Stian-

Lek med bilder, Cartman som radiovert

Tre bilder av South Parks Cartman som radiovert.

(Paranteser inneholder tillegg av 10/12-11)

 Sentrert motiv, bruk av svart/hvit og farge for å framheve Cartman.

(Bildet er tilnermet sentrert, litt mye luft rundt motivet som ikke tjener noen hensikt. Det er en fin diagonal linje i bildet mellom gulv og vegg som bidrar til å skape kontrast mot de diagonale linjene til radioen. Den blanke, hengende ledningen er et forstyrrende element som drar blikket bort fra hovedmotivet. Sort/Hvit effekten fungerer godt som øyefanger for cartman.
Bakgrunnen og forgrunnen har linjer som bidrar til romfølelsen samtidig som de forstyrrer øyet, svart/hvit effekten reduserer linjene på veggen i sørre grad enn den reduserer linjene i gulvet.)

Nærmere 1/3 komposisjon, bruk av samme effekt for å framheve bidets midtgrunn.


(Radioen er tenkt som hovedmotiv. Bildet virker på meg dypere enn det forige bildet, det har nok med hvordan de vertikale linjene i veggen møter linjene i gulvet bak lista som er framhevet med farge. Radioen virker større og tydeligere enn tidligere. Cartman tar mer oppmerksomhet enn ønsket, muligens på grunn av alle detaljene i ansiktet. Øynene våre søker noe kjent og gjennkjenner ansiktsformen, kunne muligens vært nngått ved å nøytrale annsiktstrekkene med blur eller annen effekt for å viske ut de tydelige ansiktstrekkene)









Sentrert nærbilde.
Bruk av fargemettning, sketch og neon effektene for å få et unikt utrykk av grunnformene i radioen og annsiktet til Cartman. Mest laget for morro skyld.


(Radioen blir et forstyrrende element dersom dette er ment som et portrettbilde, den skaper derimot et intrykk av helhet og soliditet ved å introdusere både O og L form i bildet. Spennende konturer gir et intrykk av spenning og grønnfargen kombinert med konturene får tankene mine til å vandre mot radioaktivitet noe som forsterkes av de selvlysende ansiktsformene. Et bilde som er langt mer spennende å analysere etter å ha lest kompendiet enn før.)





 
Personlig liker jeg bildet hvor midtgrunnen er øyefangeren. Det første bildet er for forutsigbart i bruken av sort/hvit mot farger og det siste bildet er jeg misfornøyd med. Mest misfornøyd med at noen av Cartmans kropp er for synlig og at en nærmest vertikal stripe bryter ansiktsformen. Jeg ønsket noe mer i form av en smiley =)

-Stian-




Oppdatering 7/12-11
Brukte Picnik, verktøyet crop. for å nærme meg 1/3 komposisjon med luft i blikkrettning etter spørsmål i kommentarene til innlegget.
Komposisjonen er bedre i og med at det er mindre unødig luft rundt motivet, færre forstyrrende linjer i for og bakgrunn.
Øynene oppdager flere detaljer som stiften i lista og metallet i høytaleren. Øynene til Cartman er ment å ligge i kryssningen mellom første vertikale tredel og nederste horisontale tredel. Mer luft i blikkrettning gir meg en følelse av ro samenlignet med bilde to hvor det er minst luft i blikkrettningen.

---

http://snotpope.com/po/fotokompendie.pdf

Ulike muligheter for samskriving

Skriveverktøy	Muligheter for samarbeid	Forutsetninger for samarbeid	Ulemper	Fordeler
Håndskrift	Samskriving mulig (Turbasert)	Skribenter skriver etter tur. En sekretær. Dokumentet sendes mellom skribenter med brevpost.	Ventetid for de som ikke skriver. Kun en skriver. Enormt tidkrevende, lange venteperioder, kostbar porto	Ingen begrensende rammer. Svært lite krav til teknisk utstyr
Tekstprogram (MS Word ol.)	Samskrivning mulig (Turbasert) Fletting mulig (Sanntid)	Skribenter skriver etter tur. En sekretær. Dokumentet sendes mellom skribenter med e-post eller gjøres tilgjengelig gjennom intra- eller internett Firmautgave av programmet, alle medlemer av samme domene på intranett. Tilgang til inter- eller intranett	Ventetid for de som ikke skriver. Kun en skriver. Mange versjoner av programmet. Mange versjoner av dokumentet. En må administrere fletting og endring	Lavt krav til maskinvare. Enkel tilgang til filen også om internett ikke virker. Store muligheter for multimedialitet i teksten.
E-post	Samskriving mulig (Turbasert)	Skribenter skriver etter tur. Dokumentet sendes mellom skribenter med e-post Tilgang til internett og e-post.	Ingen angreknapp etter at mailfilen er sendt. Ingen tilgang dersom internett ikke virker (forutsatt webmail)	Muligheter for multimedialitet (litt avhengig av mailleverandør) Lett å gjenkjenne siste versjon av dokumentet (Motaks tidspunkt)
Google Dokumenter	Samskriving mulig (Sanntid)	Alle skribenter har en googlekonto	Krever tilgang til internett for å åpne dokumentet. Krever registrering i googles system.	Mange skribenter samtidig Kun en versjon av dokumentfila. (Endringslogg framfor mange filversjoner) Ingen kompabilitetsproblemer pga. ulike programversjoner. Gratis (inkluderer ikke tilknyttning til internett)

Hvorfor plagieres det i norsk skole? En tanke om årsak.

Se for deg følgende scenario:
2.Trinn skal lage en veggavis om lokale dyr. Stig har valgt seg gaupe.
Han vet at gaupa er et kattedyr og at den ser godt i mørket. Men når han slippes til en PC oppdager han så mange ord han ikke forstår om gauper. Han antar at det som står er viktig og klipper det ut til sin del til veggavisen...
"Gaupe (Lynx lynx) eller eurasisk gaupe (dansk: los, svensk: lodjur) er et rovpattedyr som er utbredt i store deler av Eurasia. Arten tilhører kattefamilien og står gjerne øverst i næringskjeden. Det er beskrevet en rekke lokale varianter, men ikke alle anerkjennes som egne side- eller underarter. Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia."
Læreren har ikke kvalitetssikret innholdet før elevene fester det til veggavisen. Den har heller ikke fulg opp arbeidet underveis slik den burde.

Her kommer jeg med en påstand til debatt:
"Hvordan læreren gjennomgår veggavisen er avgjørende for 2.trinns holdning til plagiering!"

La meg utdype. Dersom læreren skryter av Stigs del av veggavisen vil de andre etterstrebe samme standard neste gang de gjør tilsvarende arbeid. Dette vil kunne føre til mye klipp og lim fra gjengen i 2.trinn.
Dersom læreren skryter av en annen elev som har skrevet at: "Torsken er fisken med skjegg som vi kan lage både saltfisk og røykafisk av. Den kan også kokes som ferskfisk. Torsken heter Gadus morhua på latin."  Samtidig spesifiserer læreren at denne gangen har Stig gjort en liten feil og hentet svaret sitt rett ut fra internett. Gjengen i 2.trinn vil nå forvente at læreren gir samme type tilbakemelding neste gang de gjør en tilsvarende oppgave.



Poenget mitt er at dersom elevene oppdager at de kan hente ut "gode" svar som gir dem skryt vil de fortsette å hente ut slike svar rett fra nettet også når de blir eldre.


-Stian-

---

http://no.wikipedia.org/wiki/Gaupe

skolerelaterte nettsider

I dag har jeg sett på lokus 123 8-10 trinn og skrinet med det rare i.


Lokus 123 er Aschehougs interaktive nettsted for ungdomsskoleelever og inneholder øvelser, oppgaver, tekster, forklaringer og mer som utdyper emnene i de ulike lærebøkene.
Jeg har sett nærmere på emnet FN/Menneskerettigheter i samfunnsfagsverket Matrix:Samfunn og emnet sammenhenger fra matematikkverket sirkel.

Matrix:Samfunn, emne FN: (Eksempel på interaktiv tekst)

Det fine med denne gjennomgangen av emnet er at det er kapittelinndelt og at tekstbolkene er delt opp i mindre biter avløst av ulike interaktive oppgaver.
Ved å dele teksten opp i mindre biter gir du elever som ser på lesing som et ork en større sjanse til å fullføre teksten. Disse elevene kan ofte motiveres gjennom korte tekstsnutter med tilhørende oppgaver framfor å lese hele kapittel før de får spørsmål om alt kapittelet handlet om. Dersom elevene ikke vil lese kan de lytte til en dataastemme som leser opp kapittelet for dem ved å trykke på høytalersymbolet.
Veldig positivt at siden finnes med to ulike skriftstørrelser, så slipper man styret med globale instillinger i nettleseren. (Ctrl + + og Ctrl + -)
En ulempe er at "late" elever som har godt av lesetreningen heller lytter til teksten framfor å lese, en annen at de interaktive oppgavene ofte kan løses ved å misbruke svarknappen. Test ut ett og ett land på plassene på kartet, flytt årstallene fra svarplass til svarplass inntil svaret er rett osv.


Sirkel:Sammenhenger: (Eksempel på multimedial tekst)

Dette eksemplet fra matematikken er et godt eksempel på PCens enorme fordel over analoge visningsalternativer. Du kan "tegne" femti ulike grafer på få sekunder og dermed forske deg frem til en sammenheng som ikke er like lett å oppdage ved tegning på papir.
Jeg ser ingen negative sider knyttet til akkurat denne siden.

Skrinet med det rare i: (har ikke laget hyperlink ettersom siden KREVER Internett Explorer)
http://norsknettskole.no/student05/205elisabeha/prosjekt/skrinetmeny.htm
Kopier linken til Internett Explorer om du vil teste ut siden selv.


Dette nettstedet er ment som inspirasjon til tekstskaping hos elever. Bidraget til inspirasjonen kommer gjennom bilder, lydklipp, ferdige overskrifter og åpne spørsmål.
Det positive med siden er at den kan sette i gang elever som har fått åpne oppgaver eller at oppgaven tilfeldigvis har truffet på akkurat rett tema eller overskrift.
Siden virker også spendende ettersom du må lete i tegningene for å finne inspirasjonen.

Av negative sider merker jeg meg at mange av bidragene til inspirasjon er like. Etter å ha lest gjennom inspirasjonsbidragene i grøsserkategorien fikk jeg følelsen av å ha sett alt før da jeg klikket meg gjennom spenningskategorien.
Det bør også nevnes at programmet ville fungert bedre som flash-program eller java-program. Problemet med internettleser ville blitt eliminert dersom det var basert i flash eller java.

En liten personlig tanke, hvor forsvant Eventyrbrøk, Espen i Aspmo og Alice i eventyrland?
Pedagogiske programmer jeg ennå 16 år etter savner daglig...

-Stian-