Tilgjengelighet!

Hvor lenge bør lærere være tilgjengelige for sine elever utover normal skoletid? En time? To timer? Rett etter skolen eller i en periode på ettermiddagen? Vil elever som får tilbudet ta kontakt med lærer for hjelp etter skoletid?
For å besvare disse spørsmålene vil jeg trekke inn to eksempler fra egen praksis dette halvåret.
Jeg har gitt mine matematikkelever muligheten til å kontakte meg på ettermiddagstid dagen etter at innleveringsoppgaver er utlevert. Tanken bak er å gi de som ikke tør å spørre direkte i timene en mulighet også utenfor skoletiden til å få hjelp med oppgaver. En positiv bieffekt av at elevene kontakter meg på ettermiddagstid er at de er nødt til å utrykke seg muntlig og kunne tolke muntlige tilbakemeldinger og gjennom dette utvikle sitt matematiske språk. Dette tilbudet har vært gjeldende fra høsten 2011 og fram til i dag. Det innebærer at 35 elever har hatt til sammen 175 innleveringer i matematikk. Jeg har i løpet av denne perioden svart på spørsmål fra to elever på to av innleveringene. Til sammen har altså to av 35 elever kontaktet meg og fire av 175 innleveringer har jeg gitt hjelp til over telefon. Jeg vil komme tilbake til refleksjon rundt tallene senere i innlegget.
I løpet av 1.termin fikk jeg avdekket noen huller i den matematiske forståelsen hos en god del av mine elever. Jeg fikk i samarbeid med ledelsen tillatelse til å gjennomføre frivillig ettermiddagsundervisning hvor både elever og foreldre var velkomne. Dette var ment slik at de som ønsket en ny sjanse til å begynne og de foreldre som ønsket veiledning på hvordan de kunne følge opp elevene sine fikk et felles tidsrom hvor de kunne møtes å lære sammen og av hverandre.
Dette tilbudet omfattet 54 elever og deres foresatte. Ukentlig møtte en gruppe på 5 -6 elever.

Det er ikke mange elever som har benyttet seg av tilbudene (2 av 35 og 6 av 54) men de som har benyttet seg av de gir utrykk for at det har vært nyttig og lærerikt. Jeg vurderer begge tilbudene om tilgjengelighet som vellykkede fordi de begge har hjulpet elever som trenger det uten at det har gått hardt utover min fritid. Jeg kunne ikke tenke meg en tilgjengelighetsplikt daglig eller ukentlig på toppen av arbeidsbyrden læreryrket og kontaktlærerfunksjonen gir meg, men i isolerte situasjoner som de beskrevet over har det gitt mine elever bedre muligheter til å hevde seg innenfor skolefag.

Jeg vil anbefale de av leserne som er mattelærere å tilby et tilgjengelighetsvindu på ettermiddagstid i løpet av innleveringsarbeider. Tilgjengeligheten kan likegodt være digital gjennom LMS eller andre portaler som via telefon eller personlig oppmøte. Hovedpoenget er at de elevene som benytter seg av tilbudet som regel sitter igjen med følelsen av økt læring.

Regional tilpassing, et gode eller onde?

Regional tilpassing eller lokale læreplaner som det også kalles gir kommuner muligheten til å tilpasse skolehverdagen til sine elever på en slik måte at lokalmiljøet best mulig utnyttes i undervisningen.
I praksis vil dette si at næringsliv, idrettslag og andre lokale aktører kan inviteres inn i undervisningen og at undervisningen kan vinkles mot lokale forhold.
Jeg vil ta for meg i dette innlegget noen negative og positive aspekter rundt lokal tilpasning.

For å starte med det negative først vil jeg skrive om forskjellene som kan oppstå når kommuner fritt legger egne planer for sine elever og problemene dette kan medføre for videre utdanningsforløp for elevene.
Jeg ser en hovedkilde til forskjeller i opplæring når det kommer til lokale læreplaner. Tilgang på fagressurser.
Vi som bor i en utkant av landet har ofte mindre tilgang på fagpersonell og flere ulike næringslivsaktører i fornuftig nærhet. Med dette mener jeg at mindre lokalsamfunn i utkantnorge ofte er bygget opp rundt en hovednæring (ofte primær eller sekundærnæring) og dermed er det mindre muligheter for variasjon og progresjon. Det er få kollektivmuligheter og avstanden til passende samarbeidsaktører kan være svært lang, noe som fører til at det i realiteten er svært få samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. Dette fører til sammen i praksis til at mulighetene for varierte innfalsvinkler til lærestoff blir begrenset av faktorer det er lite å gjøre noe med.
Det er vanskelig å besøke en gruve eller få besøk av gruvearbeidere dersom nærmeste gruve ligger 200 mil unna. Sykehus besøk er upraktisk når det er 50 mil til nærmeste sykehus. Skogbruk er ikke mulig å oppdrive i fjellheimen osv. Alle disse eksemplene er bortimot umulige å gjennomføre i praksis.
Gjennom lokale læreplaner vil altså elever fra ulike deler av landet ha helt ulik opplevelsesbakgrunn i det de går ut av grunnskolen. Noe som fører til at det er tilfeldigheter som bestemmer hvilken erfaringsbakgrunn studietakere ved videregående skoler innehar i det de søker på studieplass.

Lokale læreplaner er positive av akkurat samme grunn som nevnt over. De lar lokale aktører bidra med det de kan. Dette fører til at elever kan få sterkere tilhørighet i lokalsamfunnet og gjennom dette øke sjansene for tilbakeflytting etter endte studier eller i voksen alder. Det at noen ønsker å vende tilbake er uunnværlig for utkantnorge.
Når elevene går over til å bli studenter er det en fordel at de har ulik erfaringsbakgrunn med tanke på sosiokulturell læring og det at alle kan bidra til fellesskapet.
Lokal tilpassning gir kommune og lærere muligheten til å vinkle fagstoff mot opplevelser tilgjengelig i nærmiljøet og på denne måten gjøre lærestoffet mer spennende og variert.

Framtidens skole, "Dollhouse"

Hvor fantastisk (og nerdete) Star Treks læringsgrop er kommer den ikke nært læringsmaskinen i TV-serien "Dollhouse" av Joss Whedon. Her har mennesket framstilt teknologi som kan endre, justere, tilegne eller fjerne minner, fysiske ferdigheter, inteligensnivå mm.
Teknologien tillater mennesker å ta backup av sin egen personlighet i løpet av kort tid eller lære alt du behøver for å arbeide som romforsker ved NASAs hovedkvarter i løpet av sekunder. I en verden hvor dette er mulig vil alle i prinsippet kunne gjøre alt, med de følger det bringer med seg. Ikke overraskende imploderer samfunnet på grunn av teknologiens fordi noen misbruker makten de oppnår med den.

Hvordan ser jeg framtiden? Ikke som fantastiske maskiner slik at læreren blir overflødig. Hadde det vært målet ville jo jeg stått uten arbeid =p

Jeg tror at PCens dager i skoleverket er talte og at vi innen kort tid vil gå over til nettbrett med alt av programvare lokalisert i nettskyen. Dette vil åpne for større fleksibilitet med tanke på fysiske rammer i skolesammenheng. Nettbrettene med skylagret programvare vil fungere like godt på bedriftsbesøk som i klasserommet eller på museumet.
Håndskriften vil ikke forsvinne men måten vi lagrer og organiserer håndskrevne notater på vil endres. I fremtiden vil digitale penner eller styluser erstatte dagens skriveredskap. På denne måten kan det meste av håndskrevne notater organiseres, lagres og deles digitalt samtidig som vi beholder evnen til å skrive selv om nettbrettet er utladet og strømmen er gått.

Lærerne vil endre stillingsbeskrivelse fra undervisere til veiledere innen fag og fremtreden, eller faglige veiledere med oppdragelsesplikt. Oppdragelsesaspektet i veiledningsrollen er vanskelig å forestille seg i en situasjon uten menneskelig kontakt. Dermed tror jeg læring hjemmefra med hologrammer av lærer eller elever er jeg tvilende til. Hologrammer kan derimot bli brukt til besøk utenfra. Yrkesutøvere som kan besøke elevgrupper på tvers av avstander vil viske ut lokale forskjeller som eksisterer ut fra beliggenhet i landet. Gjennom hologrambesøk vil det ikke lenger være forskjell på nord, sør, øst og vest i landet.

En bekymring jeg har i forhold til teknologisk utvikling innenfor skoleverket er om skolen klarer å holde følge med utviklingen med tanke på utstyr og utdanning. Vi ser i dag ved skolen jeg arbeider at eldre lærere bruker datamaskiner skjeldnere enn yngre lærere. Vil denne trenden overføres til neste tegnologigenerasjon? kanskje, kanskje ikke. Vår skole har gamle og utdaterte datamaskiner som i korridorene omtales som driten i skapet (både elever og lærere). Dette kommer av at kommunen ikke har ressurser eller ikke vil prioritere ressurser til en oppdatert maskinpark blandt kommunens elever og lærere.
(Personlig har jeg lagt PCene bort i protest mot forholdene. Håpet er at skoleledelsen og politikerne vil utbedre situasjonen slik at vi får maskiner som fugerer tilfredstillende. Rekorden for tregeste PC er 55 min oppstartstid i Win 7)
Dersom skolene ikke har råd til å ta i bruk teknologien er ikke teknologiutviklingen av interesse for oss lærere i yrkesmessig sammenheng.

Mitt neste skritt mot framtidens skole blir nok privatinnkjøp av Asus Transformer til bruk i organiseringen og gjennomføringen av egen undervisning. Desverre tror jeg ikke skoleledelsen vil se nytten og dermed vil ikke min investering føre til noe godt for mine medarbeidere utover erfaringsdeling =(

Tankekart, "Minecraft" som sosial arena for elever

Tenk deg at du kunne gi elevene dine muligheten til å oppleve hvordan nybyggere opprettet samfunn hvor det tidligere kun var urørt natur. Latt elevene samarbeide for overlevelse og for framskritt og utvikling. Gjennom flerspillerdelen i svenskutviklede "Minecraft" er dette nå mulig.

Minecraft er et overlevelsesspill hvor en eller flere spillere slippes i en tilfeldig generert villmark. Målet med spillet er å overleve men eneste måte å runde spillet er åforske seg fram til en dimensjonsportal til å drepe et monster i en annen dimensjon. Jeg skal fokusere på overlevelsesaspektet ved spillet.
Gameplayet er todelt i dag og natt. Om dagen gjelder det å samle ressurser og mat, samt utforske omverdnen. Målet med dagen er å utrette så mye du klarer slik at du står rustet til å møte natten. I det mørket faller kommer monstrene fram. Gigantiske edderkopper, eksploderende kaktuser, bueskytende skjelletter og andre farer dukker opp i mørket. Alt du kan gjøre for å overleve er å benytte deg av resurrser du har samlet og teknologi du har oppfunnet i løpet av dagen før. I nødsfall kan du grave en grop å gjemme deg i håp om at ingen monstre oppdager deg før sola står høyt på himmelen til nok en dag. Det går 3 minecraft døgn for hver klokketime, ca 10 min per dag og per natt.

Det som gjør dette spillet så interesant er at teknologi ikke oppdages gjennom et enkelt tastetrykk. Teknologi oppdages gjennom å kobinere ulike ressurser i et rutenett på 3x3 ruter. For eksempel vil steinblokker og treplanker kunne kombineres til hakke, krafse, spade eller øks avhengig av rekkefølgen i rutenettet. Har du funnet edderkoppsilke i en hule eller fra en edderkopp du har slått i hjel kan du kanskje lage en fiskestang? eller en bue?
Kanskje du har funnet diamanter dypt nede i bakken men redskapen din klarer ikke å knuse blokka diamanten sitter fast i? Da må det lages bedre redskaper. Du har funnet å samlet jernmalm men det lar seg ikke kombinere med noe du har forsøkt. Tilfeldigvis legger du jernmalm på steinovnen du har bygget tidligere, vips, jernbarrer. Jernbarrene kan lage redskaper av jern som tåler mer enn tre og steinredskapene du tidligere benyttet.
Gjennom prøving og feiling kan spilleren stadig oppdage nye teknologier og nye ressurser.

Spillet krever også at du spiser med jevne mellomrom. Tilberedt mat gir mer energi enn rå mat og det er ubekreftede historier som sier at spillfigurer har blitt syke av rå kylling eller fisk. Det er dermed en fordel om all mat tilberedes.

Nå tilbake til tanken om å la elever oppleve dramaet rundt nybygging og utvikling av et landområde.
Dersom 3-6 elever deler server i Minecraft vil de kunne sammarbeide om oppgavene som kreves for å overleve i et urørt naturområde. Noen kan finne mat samtidig med at andre samler tre nok til en primitiv hytte mens andre graver og hakker etter steinblokker og kull til lys og varme.
Etterhvert som elevene ser at de overlever natten kan de begynne med utvikling av samfunnet sitt. Det vil være lettere tilgang på kjøtt og melk dersom de har kuer og griser tamme i samfunnet framfor å løpe etter ville dyr i fjellene hver dag. Det er større tilgang på ull dersom de klipper sauen framfor å drepe sauen kun for ull. Desto mer korn som plantes, jo mer brød kan bakes daglig. osv.

Gjennom arbeidet med samfunnet i Minecraft kan elevene tilegne seg kunnskaper rundt og erfaringer med hvordan samfunne vårt har utviklet seg. Temaer som hvorfor mennesker trekker sammen i byer og tettsteder, hvorfor arbeidsoppgaver fordeles mellom medlemmene i samfunnet, hvorfor noen dyr er gjort tamme, og mange flere kan diskuteres etter oppholdet i Minecraft.

Desverre er Mincraft foreløbig betalingsvare med enkeltlisenser og dermed vanskeligere å innføre i læringsarbeidet. Det er ikke lett å selge en ide for innkjøp av ikke pedagogiske spill til en skole for 160,- lisensen.
Personlig har jeg stor tro på at Minecraft vil kunne fenge mange elever i ulike aldersgrupper. Jeg ser for meg at 9-10 klassinger vil være aktuelle kandidater for diskusjonsarbeid i sammenheng med Minecraft men også yngre elever ned til 7. og kanskje også 6. vil kunne benytte dette med fruktbart resultat.
Tankekartet under viser noen tanker gjort rundt kreativitet, samhandling og temaer som kan knyttes til spillet.

Dersom jeg i skrivende stund hadde vært kandidat ved master eller doktor utdanning ville jeg gjennomført et pilotprosjekt med Minecraft som daglig input i skolehverdagen, et minecraft døgn per skoledag, med tillhørende empirisk undersøkelse av læringsutbytte med og uten Minecraft som læringsarena.



Minecraft er tilgjengelig via www.minecraft.net til ca.160,- (€19.95)


En kort demonstrasjon fra en erfaren spiller som vet hva han trenger å samle inn fra starten:
http://www.youtube.com/watch?v=g_kKAcc-DXg  (Youtubebruker lClawul)
Musikken hører ikke til i spillet så føl dere fri til å trykke på mute. det gjorde i alle fall jeg  =)

"Hole in the wall"

Spennende forskning dette med slumpcer og frivillige lærere på verdensbasis, men kan dette brukes hos oss?

Barna i India flokket seg rundt "hullet i veggen" å lærte seg noe nytt i samhandling med hverandre, men vil norske barn med tilgang til samme utstyr hjemme flokke seg rundt fellesmaskiner på gata eller på skolen?
Basert på elevene jeg møter hver dag tror jeg ikke det. Datamaskiner er for barn som har tilgang hjemme ofte en spillmaskin. Dette fører til at utforskning, informasjonssøk og nytteverdig bruk  av datamaskinen blir sett på som kjedelig sammenlignet med spill. Samtidig skal nyttearbeidet kjempe mot alle fristelsene på nettet. Fristelser som sosiale medier.
Jeg undres om "Hole in the wall" ville fått liknende resultater dersom maskinene stod oppført i en norsk by? Min tanke er nei...

Tanken bak gratis opplæring for fattige barn som ikke har muligheten til vanlig skolegang er fantastisk, men kan disse ideene hjelpe oss i vår lærergjerning?
Jeg ser for meg at lærere eller andre relevante kan holde gjesteforelesninger for elever uavhengig av geografisk nærhet, utover dette er jeg åpen for forslag =)

-Stian-

Nye kommentarer

Har kommentert Bjørgs legoanimasjon, "Harry Potter".
Spennende konsept med å reklamere for bøker gjennom animasjon.

Marit har laget en god stillbildeversjon av eventyret "Hvorfor reven er stubbrumpet".
Tipset henne om MS Photostory, et enklere program enn moviemaker for stillbildeanimasjoner =)

Animasjon av pythagoras læresetning

Dette er en animasjon som illustrerer Pythagoras læresetning.
Tegnet, skrevet og animert i adobe flash CS3.

OBS, trenger tid til å lastes i nettleseren