Regional tilpassing eller lokale læreplaner som det også kalles gir kommuner muligheten til å tilpasse skolehverdagen til sine elever på en slik måte at lokalmiljøet best mulig utnyttes i undervisningen.
I praksis vil dette si at næringsliv, idrettslag og andre lokale aktører kan inviteres inn i undervisningen og at undervisningen kan vinkles mot lokale forhold.
Jeg vil ta for meg i dette innlegget noen negative og positive aspekter rundt lokal tilpasning.
For å starte med det negative først vil jeg skrive om forskjellene som kan oppstå når kommuner fritt legger egne planer for sine elever og problemene dette kan medføre for videre utdanningsforløp for elevene.
Jeg ser en hovedkilde til forskjeller i opplæring når det kommer til lokale læreplaner. Tilgang på fagressurser.
Vi som bor i en utkant av landet har ofte mindre tilgang på fagpersonell og flere ulike næringslivsaktører i fornuftig nærhet. Med dette mener jeg at mindre lokalsamfunn i utkantnorge ofte er bygget opp rundt en hovednæring (ofte primær eller sekundærnæring) og dermed er det mindre muligheter for variasjon og progresjon. Det er få kollektivmuligheter og avstanden til passende samarbeidsaktører kan være svært lang, noe som fører til at det i realiteten er svært få samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. Dette fører til sammen i praksis til at mulighetene for varierte innfalsvinkler til lærestoff blir begrenset av faktorer det er lite å gjøre noe med.
Det er vanskelig å besøke en gruve eller få besøk av gruvearbeidere dersom nærmeste gruve ligger 200 mil unna. Sykehus besøk er upraktisk når det er 50 mil til nærmeste sykehus. Skogbruk er ikke mulig å oppdrive i fjellheimen osv. Alle disse eksemplene er bortimot umulige å gjennomføre i praksis.
Gjennom lokale læreplaner vil altså elever fra ulike deler av landet ha helt ulik opplevelsesbakgrunn i det de går ut av grunnskolen. Noe som fører til at det er tilfeldigheter som bestemmer hvilken erfaringsbakgrunn studietakere ved videregående skoler innehar i det de søker på studieplass.
I praksis vil dette si at næringsliv, idrettslag og andre lokale aktører kan inviteres inn i undervisningen og at undervisningen kan vinkles mot lokale forhold.
Jeg vil ta for meg i dette innlegget noen negative og positive aspekter rundt lokal tilpasning.
For å starte med det negative først vil jeg skrive om forskjellene som kan oppstå når kommuner fritt legger egne planer for sine elever og problemene dette kan medføre for videre utdanningsforløp for elevene.
Jeg ser en hovedkilde til forskjeller i opplæring når det kommer til lokale læreplaner. Tilgang på fagressurser.
Vi som bor i en utkant av landet har ofte mindre tilgang på fagpersonell og flere ulike næringslivsaktører i fornuftig nærhet. Med dette mener jeg at mindre lokalsamfunn i utkantnorge ofte er bygget opp rundt en hovednæring (ofte primær eller sekundærnæring) og dermed er det mindre muligheter for variasjon og progresjon. Det er få kollektivmuligheter og avstanden til passende samarbeidsaktører kan være svært lang, noe som fører til at det i realiteten er svært få samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. Dette fører til sammen i praksis til at mulighetene for varierte innfalsvinkler til lærestoff blir begrenset av faktorer det er lite å gjøre noe med.
Det er vanskelig å besøke en gruve eller få besøk av gruvearbeidere dersom nærmeste gruve ligger 200 mil unna. Sykehus besøk er upraktisk når det er 50 mil til nærmeste sykehus. Skogbruk er ikke mulig å oppdrive i fjellheimen osv. Alle disse eksemplene er bortimot umulige å gjennomføre i praksis.
Gjennom lokale læreplaner vil altså elever fra ulike deler av landet ha helt ulik opplevelsesbakgrunn i det de går ut av grunnskolen. Noe som fører til at det er tilfeldigheter som bestemmer hvilken erfaringsbakgrunn studietakere ved videregående skoler innehar i det de søker på studieplass.
Lokale læreplaner er positive av akkurat samme grunn som nevnt over. De lar lokale aktører bidra med det de kan. Dette fører til at elever kan få sterkere tilhørighet i lokalsamfunnet og gjennom dette øke sjansene for tilbakeflytting etter endte studier eller i voksen alder. Det at noen ønsker å vende tilbake er uunnværlig for utkantnorge.
Når elevene går over til å bli studenter er det en fordel at de har ulik erfaringsbakgrunn med tanke på sosiokulturell læring og det at alle kan bidra til fellesskapet.
Lokal tilpassning gir kommune og lærere muligheten til å vinkle fagstoff mot opplevelser tilgjengelig i nærmiljøet og på denne måten gjøre lærestoffet mer spennende og variert.
Når elevene går over til å bli studenter er det en fordel at de har ulik erfaringsbakgrunn med tanke på sosiokulturell læring og det at alle kan bidra til fellesskapet.
Lokal tilpassning gir kommune og lærere muligheten til å vinkle fagstoff mot opplevelser tilgjengelig i nærmiljøet og på denne måten gjøre lærestoffet mer spennende og variert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar