Jeg bemerker meg kursmodellen brukt ved denne skolen i forbindelse med PILOT og spesielt hvordan eldre elever brukes som mønster for de yngre gjennom fadderordning. Det er i min oppfattning at elever lettere tar til seg holdninger fra eldre elever, både gode og desverre også dårlige, og dette vil nok også gjelde datatekniske ferdigheter. Det ligger mye god lærdom i å omformulere kunnskapen sin for å videreformidle kunnskapen til noen yngre enn seg selv.
En utfordring knyttet til denne modellen er at alle, dyktige eller ikke, bytter på å være ressursperson for klassen. Dette kan føre til varierende kvalitet på opplæringen rundt bruken av programvare.
Jeg ser ingen grunn til at en slik modell ikke skal kunne fungere i dagens skole. Min liste over verktøy som bør brukes på ulike trinn er i kronologisk rekkefølge: Tekstbehandler, Creaza Cartoonist, Tegneprogramvare (Paint eller lignende), Photostory, Regneark, Bilderedigering (Picaza eller lignende) Musikkomposisjonsprogrammer (Aviary Roc eller lignende), Lydredigering (Audacity eller lingnende), Animasjonsprogramvare (JPGVideo eller lignende) og til slutt videoredigeringsprogrammer.
Tanken bak er å bygge opp kunnskapen mot videoredigering slik at elevene når de kommer til videoredigering kan benytte seg av tekst, bilder, animasjoner og lyd i tillegg til videooptak. Jeg ser for meg at det ligger en naturlig progresjon enten gjennom brukerterskelen i programvaren eller gjennom arbeidsmegnden som kreves for akseptable produkter.
torsdag 10. mai 2012
LingDys - skrivestøtte for alle
Før jeg startet å bruke fritiden min på egne studier var jeg instruktør i bruk av lingdys gjennom AOF for voksne med leseskrivevansker.
Lingdys fungerer som et tillegg til skriveprogrammer som MS Word og Open Office. Programmet er et lite ekstravindu som foreslår hvilke ord du er i ferd med å skrive. Dette er en støtte til de som ikke er stødige på rettskriving. I tillegg har programmet ekstrafunksjoner som oppretting av vanlige dialektbaserte skrivefeil, opplesning av ord, oppslag i orbok mf.
Programmet tillater flere personlige innstillinger og justeringer som blandt annet innebærer justerbart antall ord forslag i programvinduet, personlig utvidet ordbok, bokstavopplesning under skriving mm.
Min erfaring med bruk av programmet for voksne er at det er spennende i begynnelsen å bruke det til opplesning av nyheter på dagbladet eller andre nettaviser, skrive tekst for så å få den lest opp eller undersøke hvilke ord som foreslås når du skriver. Etterhvert går entusiasmen over og programmet brukes til hjelp når de skal skrive søknader, julekort eller andre dokumenter.
Programmet virker veldig bra som skrivestøtte og tillegsfunksjoner som opplesning av tekst, med stadig bedre talesyntese, og ordbok gjør det uvurderlig for dysletikere og veldig gunstig som verktøy for ikke dysletikere. Anbefalt for alle men desverre kostbart, spesielt for de som ikke kan mota støtte til innkjøp av hjelpeprogrammer.
Lingdys fungerer som et tillegg til skriveprogrammer som MS Word og Open Office. Programmet er et lite ekstravindu som foreslår hvilke ord du er i ferd med å skrive. Dette er en støtte til de som ikke er stødige på rettskriving. I tillegg har programmet ekstrafunksjoner som oppretting av vanlige dialektbaserte skrivefeil, opplesning av ord, oppslag i orbok mf.
Programmet tillater flere personlige innstillinger og justeringer som blandt annet innebærer justerbart antall ord forslag i programvinduet, personlig utvidet ordbok, bokstavopplesning under skriving mm.
Min erfaring med bruk av programmet for voksne er at det er spennende i begynnelsen å bruke det til opplesning av nyheter på dagbladet eller andre nettaviser, skrive tekst for så å få den lest opp eller undersøke hvilke ord som foreslås når du skriver. Etterhvert går entusiasmen over og programmet brukes til hjelp når de skal skrive søknader, julekort eller andre dokumenter.
Programmet virker veldig bra som skrivestøtte og tillegsfunksjoner som opplesning av tekst, med stadig bedre talesyntese, og ordbok gjør det uvurderlig for dysletikere og veldig gunstig som verktøy for ikke dysletikere. Anbefalt for alle men desverre kostbart, spesielt for de som ikke kan mota støtte til innkjøp av hjelpeprogrammer.
søndag 29. april 2012
Kommentarsamling 104
Kommentar til Kristins inlegg om podcasting av lydfiler:
http://kristinty.blogspot.com/2012/02/lydproduksjon.html?showComment=1335737056035#c6530012760874168771
Kommentar til Johns innlegg om begrensning fra tema til produktmål:
http://johnstrand.blogspot.com/2012/02/prosjektarbeid-som-arbeids-og.html?showComment=1335738371680#c3144824259921161
Kommentar til Charles innlegg om nyheter og nettaviser:
http://charles-lk.blogspot.com/2012/03/nyheter-pa-sekundet.html?showComment=1335739751283#c1212481344204738163
Kommentar til Margits innlegg og kommentarer til det å vise respekt for andre på nettet:
http://margitstudieblog.blogspot.com/2012/03/vis-respekt.html?showComment=1335741175909#c6491858828824911661
http://kristinty.blogspot.com/2012/02/lydproduksjon.html?showComment=1335737056035#c6530012760874168771
Kommentar til Johns innlegg om begrensning fra tema til produktmål:
http://johnstrand.blogspot.com/2012/02/prosjektarbeid-som-arbeids-og.html?showComment=1335738371680#c3144824259921161
Kommentar til Charles innlegg om nyheter og nettaviser:
http://charles-lk.blogspot.com/2012/03/nyheter-pa-sekundet.html?showComment=1335739751283#c1212481344204738163
Kommentar til Margits innlegg og kommentarer til det å vise respekt for andre på nettet:
http://margitstudieblog.blogspot.com/2012/03/vis-respekt.html?showComment=1335741175909#c6491858828824911661
Hørespill som Podcast
Hørespill vil kunne være en spennende metode for yngre elever å ta vare på skolearbeid som fortellinger, dikt, eller andre skriftlige arbeider. Det åpner også for kreativitet gjennom produksjon av lydkulisser til hørespillene. Lydopptakene trenger ikke og begrenses til skjønnliterære arbeider men kan like godt brukes på fagtekster eller som opptak av framføringer i klasserommet.
Personlig mener jeg at kun lydopptak er liit kjedelig når det finnes enkle måter å implementere bilder til lydopptak gjennom for eksempel MS Photostory.
Personlig mener jeg at kun lydopptak er liit kjedelig når det finnes enkle måter å implementere bilder til lydopptak gjennom for eksempel MS Photostory.
Mulighetene "green screen" gir i undervisning
I dette innlegget vil jeg ta for meg en av mulighetene "green screen", heretter kalt chroma key, gir i undervisningssammenheng. Jeg vil skrive litt om reiselogg til bruk i norsk, engelsk og samfunnsfag.
For de av dere som ikke er kjent med utrykket chroma key innebærer det at du kan erstatte en farge i et videoopptak med et stillbilde eller et annet videoklipp. Det er denne teknikken værmeldere bruker for å vise ulike værkart i værmeldingen.
Du kan lese mer om chroma key ved å følge linken under. (Obs engelsk wikipedia)
http://en.wikipedia.org/wiki/Chroma_key
Måten jeg ser for meg at chroma key kan brukes til reiselogger er at elevene kan "late" som om de er på reise og kommentere hva de ser eller hva de har gjort på reise rundt om i verden. Chroma key lar oss sette inn bakgrunnsbilde eller videoklipp fra landet, byen eller severdigheten elevene later som om de besøker med det resultat at det ser ut som om de har vært på nevnte sted.
Dette vil gjøre det mer spennende å skrive reiselogger og vil kunne øke motivasjonen for skriftlig arbeid.
Det skolen trenger av utstyr er en ensfarget vegg eller skjerm, helst med en farge som ikke er vanlig i bekledninger, et kamera på stativ og programvare som tillater bruk av chroma key effekten.
Brukeren PracticalTutorial gir en kort innføring i bruken av chroma key i gratisprogrammet Wax 2.0.
Programmet er tilgjengelig gjennom filminformasjonen til youtube videoen.
http://www.youtube.com/watch?v=RnW9UbYMMS0
Håper chroma key inspirerer dere like mye som det har inspirert meg.
-Stian-
For de av dere som ikke er kjent med utrykket chroma key innebærer det at du kan erstatte en farge i et videoopptak med et stillbilde eller et annet videoklipp. Det er denne teknikken værmeldere bruker for å vise ulike værkart i værmeldingen.
Du kan lese mer om chroma key ved å følge linken under. (Obs engelsk wikipedia)
http://en.wikipedia.org/wiki/Chroma_key
Måten jeg ser for meg at chroma key kan brukes til reiselogger er at elevene kan "late" som om de er på reise og kommentere hva de ser eller hva de har gjort på reise rundt om i verden. Chroma key lar oss sette inn bakgrunnsbilde eller videoklipp fra landet, byen eller severdigheten elevene later som om de besøker med det resultat at det ser ut som om de har vært på nevnte sted.
Dette vil gjøre det mer spennende å skrive reiselogger og vil kunne øke motivasjonen for skriftlig arbeid.
Det skolen trenger av utstyr er en ensfarget vegg eller skjerm, helst med en farge som ikke er vanlig i bekledninger, et kamera på stativ og programvare som tillater bruk av chroma key effekten.
Brukeren PracticalTutorial gir en kort innføring i bruken av chroma key i gratisprogrammet Wax 2.0.
Programmet er tilgjengelig gjennom filminformasjonen til youtube videoen.
http://www.youtube.com/watch?v=RnW9UbYMMS0
Håper chroma key inspirerer dere like mye som det har inspirert meg.
-Stian-
Bruk av nettavis i undervisning
Jeg ser for meg at nettavis kan tas i bruk som ukesoppdatering for elever og samtidig fungere som ukesoppdatering for foresatte.
Hver uke får en gruppe på to elever ansvaret for å ta bilder, skrive artikkler fra undervisningen og publisere artiklene i klasseavisen. To til tre artikkler per utgave bør være tilstrekkelig.
Det rulleres mellom elevene hvem som har ukesansvaret for nettavisen.
Gjennom å dokumentere undervisningen ved hjelp av en ukentlig klasseavis vil vi kunne dra nytte av merverdi i undervisningen.
Digitale ferdigheter kan styrkes, undervisningen vil kunne oppleves mer variert, foresatte vil kunne ta større del i skolehverdagen og avisen vil kunne brukes som dokumentasjon på arbeid mot kompetansemål.
Noen av de digitale ferdighetene som vil kunne arbeides med gjennom nettavisa er bildebehandlig, tekstbehandling, publisering og referansebruk på internett.
De foresatte vil kunne lese og se noe av det elevene har gjort i uka som har vært. Dette kan føre til at elevene får en ekstra gjennomgang av lærestoffet gjennom samtale med sine foresatte. Dette vil igjen kunne hjelpe elevene til å huske lærestoffet bedre og kunne bedre motivasjonen for skolearbeid.
Klasseavisen vil kunne brukes som dokumentasjon både gjennom sitt eget innhold og sin egen utforming og gjennom undervisningen artiklene baserer seg på.
Hver uke får en gruppe på to elever ansvaret for å ta bilder, skrive artikkler fra undervisningen og publisere artiklene i klasseavisen. To til tre artikkler per utgave bør være tilstrekkelig.
Det rulleres mellom elevene hvem som har ukesansvaret for nettavisen.
Gjennom å dokumentere undervisningen ved hjelp av en ukentlig klasseavis vil vi kunne dra nytte av merverdi i undervisningen.
Digitale ferdigheter kan styrkes, undervisningen vil kunne oppleves mer variert, foresatte vil kunne ta større del i skolehverdagen og avisen vil kunne brukes som dokumentasjon på arbeid mot kompetansemål.
Noen av de digitale ferdighetene som vil kunne arbeides med gjennom nettavisa er bildebehandlig, tekstbehandling, publisering og referansebruk på internett.
De foresatte vil kunne lese og se noe av det elevene har gjort i uka som har vært. Dette kan føre til at elevene får en ekstra gjennomgang av lærestoffet gjennom samtale med sine foresatte. Dette vil igjen kunne hjelpe elevene til å huske lærestoffet bedre og kunne bedre motivasjonen for skolearbeid.
Klasseavisen vil kunne brukes som dokumentasjon både gjennom sitt eget innhold og sin egen utforming og gjennom undervisningen artiklene baserer seg på.
tirsdag 17. april 2012
Kommentarsamling
Kommentarer gitt innen ferdigstilligsfrist:
Kommentar1
Jeg har kommentert litt rundt om kring i dag, først Birgittes tanker om tankekart.
Her har jeg stilt spørsmål om hva som passer best til hennes arbeidssituasjon og erklært min forkjærlighet for installert programvare.
Kommentar til Birgitte
Hei
Jeg har akkurat lest meg gjennom inlegget ditt og er fullt ut enig med at tankekartet kan bygges ut ved behov og fungerer som stilas i tekstskriving. Det jeg lurer på etter å ha lest er hvilket program som fungerer best i din arbeidssituasjon?
For min del er jeg glad i installert programvare, men må nok innse at nettskyen er kommet for å bli.
Hva er dine tanker om dette?
Kommentar2
Til Ellen har jeg stilt spørsmålet om den målrettede reklameringen på FB er ulovlig i norge gjennom norsk lov og om FB unngår problemstillingen ved å være stasjonert i utlandet. I TV-verden gjør viasat akkurat dette og kan dermed sende målrettet reklame mot barn, reklame for alkoholholdige drikkerog reklame for nettsteder som fronter gambling. Alle tre eksemplene er lovmotstridende i norge.
Kommentar til Ellen
Hei
Veldig fin oversikt over deres tre valgte SosWeb.
En liten tanke til FBs reklamefinansiering: er den lovlig i norge for aldersgruppen 13-16?
Vet at TV-kanaler omgår morsk lov om reklamering ved å sende fra utlandet, gjelder det samme for FB?
-Stian-
Kommentar3
Margit har skrevet et interesant innlegg om hvordan hun kombinerte analogt og digitalt tankekart. Jeg venter spent på hennes tanker om hun ville prestert det samme uten det analoge forarbeidet.
Kommentar til Margit
Hei Margit
Du skriver at du brukte penn og papir først for så å strukturere det hele digitalt. Jeg tenker at dette må være den mest fornuftige framgangsmåten jeg har lest til nå.
Jeg prøvde å lese selve tankekartet men kom bare til mindmo forsiden, sikkert fordi jeg ikke har registrert meg.
Veldig positivt at det digitale kartet ble mer omfattende enn det analoge, men det kunne vel hendt om du omstrukturerte kartet analogt også?
Hva er dine tanker på å gjøre hele prosessen digitalt og ikke noe på papir ved siden av?
Kommentar4
Henrik snakker om bruk av SosWeb i faglig sammenheng. (Jeg har brukt denne forkortelsen for Sosiale nettsteder i flere av kommentarene mine i dag, lurer på om den blir tatt i bruk av andre...)
Jeg har beskrevet kort to "problemer" jeg har møtt i min arbeidshverdag og spurt om Henriks tanker rundt hvem som bør undervise gjennom FB ettersom det ligger i kortene at noen ønsker skolen tilstedet på FB.
Kommentar til Henrik
Hei
Godt poeng du har med vakumet mellom en eldre lærergarde og en digital kompetent elevgruppe. Jeg vil komme med to eksempler fra egen hverdag som ansvarlig for digitale verktøy og digital kompetanse ved min arbeidsplass.
Jeg har veiledet noen fra den eldre lærergarde som var oppgitte da vår skole tok i bruk fronter til fraværsregistrering, vi jobber oss sakte inn i verktøyet, "ennå ett teknisk vidunder vi ikke trenger" var både den utrykkte og den opplevde holdningen til disse lærerne.
De er mer positive nå etter en prøvetid på to uker men det tar lengere tid for dem å føre fraværet digitalt enn analogt og dermed føler de at verktøyet er unødvendig i deres situasjon.
Samtidig har vi et par yngre lærere som kastet seg over fraværsregistreringen og kunne værktøyet ut og inn allerede første dagen.
Ung lærer har klare fortrinn i denne sammenhengen, enig?
Omvendt problemstilling fra november-desember -11.
Utstrakt bruk av FB i arbeidstiden som fører til forsentkomming til morgenmøter, avtaler og undervisning.
Enkelte unge lærere var observert på FB av foreldre i undervisningstimer læreren skulle vært sammen med eleven til nevnte foreldre.
Problemet førte til en diskusjon mellom skolens ledelse og kommunens IT-avdeling om FB burde sperres på kommunens nettverk.
Unge lærere som tilbringer tid på FB i arbeidstiden og gjennom dette ikke fronter holdninger skolen ønsker å fronte.
Har den eldre garde fortrinn i saker som denne ved å ikke være en del av den digitale kulturen?
Basert på situasjoner som disse og det du har lært om SosWeb, hvem synes du bør undervise gjennom sosiale nettsteder?
Jeg ser for meg en med digitalkompetansen til den yngre garde men med yrkesetikken og nettkritikken til den eldre garde.
(Den yngre og eldre garde som definert i eksemplene over, det er ikke min intensjon å sette alle yngre og eldre i bås)
Kommentar5
Har kommentert Bjørgs legoanimasjon, "Harry Potter".
Spennende konsept med å reklamere for bøker gjennom animasjon.
Hei Bjørg.
God ide å lage bokreklame med animasjon =)
Lego animering er en fantastisk måte å introdusere animasjonskunst til nye animerere fordi legofigurene er lette å manipulere litt om gangen.
Tenk om elever lagde slike korte bokreklamer som kunne vises kontinuerlig i skolebiblioteket eller via skolens LMS. Elever som inspirerer hverandre til lesing og kreativitet =)
-Stian-
Kommentar6
Marit har laget en god stillbildeversjon av eventyret "Hvorfor reven er stubbrumpet".
Tipset henne om MS Photostory, et enklere program enn moviemaker for stillbildeanimasjoner =)
Hei Marit
Filmen illustrerer eventyret på en god måte =)
Dette minner meg mer om en fortelling skrevet inn i MS Photostory enn en animasjonsfilm. Jeg sitter igjen med dette intrykket hovedsaklig fordi ingen av figurene beveger seg.
Photostory er etter min mening et bedre program en moviemaker for å lage slik animasjon med få bilder per sekund og uten bevegelse phos selve figurene. Photostory lar deg også flytte fokus rundt på stillbildet og skape bevegelse eller illusjon av bevegelse om du vil.
Jeg har tidligere deltatt som veileder for 2.trinn som lagde eventyrfilmer med Photostory. Det var en stor suksess, ungene vår stolte og fornøyde etter arbeidet.
Photostory bør være tilgjengelig for dere dersom movimaker er det =)
-Stian-
Kommentarer på overtid:
Kommentar7
Har kommentert Birgittes innlegg om spill og prøvd spillet hun skriver om.
Dataspill i skolen
Hei Birgitte, lenge siden sist nå
Jeg er som de andre enig med det jeg leser her.
Spillet fungerer nok godt til sin målgruppe =)
Jeg er pirkete når det kommer til spill og hengte meg fort opp i at det ikke gikk ann å velge feil på oppgaver hvor du skal trykke på bilder. Svaret gis automatisk ved å flytte musepekern over bildet til pila endrer seg til en pekefinger =P
Jeg er uenik med de andre kommentarene om spill som belønning etter arbeid. Ikke fordi gode spill ikke skal brukes i undervisningen men fordi det å bruke spill som belønning åpner for forskjellsbehandling av de som ikke oppnår belønningen gjennom grundig arbeid.
Sagt enklere tror jeg mange, særlig svake gutter, vil jukse seg gjennom oppgavene for å få spille.
-Stian-
Kommentar8
Har kommentert Ellens innlegg om spill og "bekymring" for sønnens spilling.
Dataspill+Læring=Sant?
Hei Ellen
Du kan nok slutte å ure deg for mange av bekymringene dine. Fy-spillene du nevner er ikke faligere enn ikke fy-spill, det er bare så mange spillere at de to får medias oppmerksomhet. Warcraft har vel dobbelt så mange spillere som det finnes normenn! bare som eksempel.
Jeg vokste opp i tiden da spillene for alvor kom inn i norske stuer og etterhvert barnerom. Jeg er personlig overbevist om at det ligger mye god læring i spill.
Jeg fikk så godt som all min faglige motivasjon i engelskfaget fra to spill på nintendos spillkonsoll Super Nintendo eller SNES (Super Nintendo Entertainment System). Disse to spillene var Legend of Zelda 3 og Finale Fantasy 3. Zelda er et spill min mor enna snakker om nærmere tyve år senere ettersom hun deltok i spillet som tolk. All komunikasjon mellom karakterene i begge disse spillene foregikk på engelsk i form av tekstbokser.
Jeg lærte meg engelsk tidlig for at min mor skulle slippe å være tolk dag ut og dag inn =)
Når jeg ble eldre å begynte på ungdomsskolen leverte jeg en fantasyoppgave som den dag i dag er det lengste sammenhengende oppgavesvaret jeg har levert utenom mappeinnleveringer. Hele teksten basert på dataspillet Heroes of Might and Magic 3 (Merker nå at stortsett alt jeg har likt var tredje utgave, lurer på om dette er tilfeldig)
Det var spillene som introduserte meg for dataverden og alle erfaringene jeg har gjort meg i ettertid tilsier at det var vel brukt tid. Jeg drar nytte av kompetansen spillene har introdusert meg for både direkte og indirekte i min yrkesgjerning.
Det som er viktig å huske på i denne sammenhengen er at dersom spill stimulerer deg til å utforske andre fag eller andre måter å bruke pcen på vil du dra nytte av merverdi. Inholdet i spillet er i den sammenheng irrelevant.
Det er utrolig hva en kan lære når den indre motivasjonen er høy.
Kommentar9
Henrik har frontet en ide for bevegelsestrening i gymundervisningen. Dette er en del av hans framtidsvisjon i forbindelse med tenkeverktøyene. Dette var engasjerende lesning, tommel opp.
Fremtidens perspektiv i et læringsperspektiv
Spennende lesning om spill inn i kropsøvningen gjennom å etterligne bevegelsesmønstre i spillet.
Jeg så med en gang for meg hinderløyper ala soldattrening. Over, under, gjennom eller forbi, en god soldat fullfører altid =)
Så slo det meg plutselig hvilke spill det spilles mest av basert på samtalene jeg hører blandt elever i friminuttene, vold (krig eller fighting) og fotball. Fører ikke dette til fotball som de fleste kjenner som ordinær gymundervisning.
Jeg ble med en gang nyskjerrig og lurer på hvilke bevegelser og spill du så for deg da du skrev inlegget?
Hatten av for en fantastisk ide til økt motivasjon innenfor gymundervisningen. Engasjerende og spennende tanker
-Stian-
Kommentar 11
Henrik har vurdert samme nettsted om MLK som meg, jeg benyttet anledningen til å fortelle hva som hendte da noen av mine elever fikk se siden.
Hei Henrik
For en tid tilbake lot jeg noen av mine mest oppvakte elever (9.tinnselever) se på siden du her nevner. De stusset ikke over informasjonen før de hadde lest ganske mye om det vi oppfatter som helt klare løgner om MLK.
For dem virket mye av informasjonen virkelig men de viste ikke i ettertid hva som fikk begeret til å renne over slik at de opplevde siden som usann.
Det var ikke før jeg startet å stille spørsmål om stormfront at elevene viet sidens webmaster noe oppmerksomhet.
Selv var jeg ukritisk til hvilke nettsteder jeg benyttet som niendeklassing. Skremmende å se at skolen jeg var elev på ikke har utviklet noen form for kildekritikk blandt elevene 12 år etter min tid.
Skremmende...
Kommentar 12
Har kommentert Birgittes forslag til programvare fra nettskyen. Jeg har tidligere holdt kurs gjennom AOF for voksne, noen analfabeter, så jeg vet litt om hennes arbeid med analfabete voksne. Jeg har stilt et spørsmål og delt litt av mine opplevelser.
Hei Birgitte
Dette ser ut som en spennende ressurs for de minste elevene i grunnskolen. Jeg antar at dine voksne elever liker nettprogrammet på grunn av sin analfabetisme og dermed opplever det å beherske tekstspråket for første gang. Er det noen av dine elever som klager over/kommenterer at programvaren har et barnslig preg?
Jeg opplevde noen voksne som følte seg dumme i møte med programvare beregnet for nybegynnere, ofte fordi de følte seg dumme dersom de ikke skjønte programmet på første forsøk.
-Stian-
Kommentar1
Jeg har kommentert litt rundt om kring i dag, først Birgittes tanker om tankekart.
Her har jeg stilt spørsmål om hva som passer best til hennes arbeidssituasjon og erklært min forkjærlighet for installert programvare.
Kommentar til Birgitte
Hei
Jeg har akkurat lest meg gjennom inlegget ditt og er fullt ut enig med at tankekartet kan bygges ut ved behov og fungerer som stilas i tekstskriving. Det jeg lurer på etter å ha lest er hvilket program som fungerer best i din arbeidssituasjon?
For min del er jeg glad i installert programvare, men må nok innse at nettskyen er kommet for å bli.
Hva er dine tanker om dette?
Kommentar2
Til Ellen har jeg stilt spørsmålet om den målrettede reklameringen på FB er ulovlig i norge gjennom norsk lov og om FB unngår problemstillingen ved å være stasjonert i utlandet. I TV-verden gjør viasat akkurat dette og kan dermed sende målrettet reklame mot barn, reklame for alkoholholdige drikkerog reklame for nettsteder som fronter gambling. Alle tre eksemplene er lovmotstridende i norge.
Kommentar til Ellen
Hei
Veldig fin oversikt over deres tre valgte SosWeb.
En liten tanke til FBs reklamefinansiering: er den lovlig i norge for aldersgruppen 13-16?
Vet at TV-kanaler omgår morsk lov om reklamering ved å sende fra utlandet, gjelder det samme for FB?
-Stian-
Kommentar3
Margit har skrevet et interesant innlegg om hvordan hun kombinerte analogt og digitalt tankekart. Jeg venter spent på hennes tanker om hun ville prestert det samme uten det analoge forarbeidet.
Kommentar til Margit
Hei Margit
Du skriver at du brukte penn og papir først for så å strukturere det hele digitalt. Jeg tenker at dette må være den mest fornuftige framgangsmåten jeg har lest til nå.
Jeg prøvde å lese selve tankekartet men kom bare til mindmo forsiden, sikkert fordi jeg ikke har registrert meg.
Veldig positivt at det digitale kartet ble mer omfattende enn det analoge, men det kunne vel hendt om du omstrukturerte kartet analogt også?
Hva er dine tanker på å gjøre hele prosessen digitalt og ikke noe på papir ved siden av?
Kommentar4
Henrik snakker om bruk av SosWeb i faglig sammenheng. (Jeg har brukt denne forkortelsen for Sosiale nettsteder i flere av kommentarene mine i dag, lurer på om den blir tatt i bruk av andre...)
Jeg har beskrevet kort to "problemer" jeg har møtt i min arbeidshverdag og spurt om Henriks tanker rundt hvem som bør undervise gjennom FB ettersom det ligger i kortene at noen ønsker skolen tilstedet på FB.
Kommentar til Henrik
Hei
Godt poeng du har med vakumet mellom en eldre lærergarde og en digital kompetent elevgruppe. Jeg vil komme med to eksempler fra egen hverdag som ansvarlig for digitale verktøy og digital kompetanse ved min arbeidsplass.
Jeg har veiledet noen fra den eldre lærergarde som var oppgitte da vår skole tok i bruk fronter til fraværsregistrering, vi jobber oss sakte inn i verktøyet, "ennå ett teknisk vidunder vi ikke trenger" var både den utrykkte og den opplevde holdningen til disse lærerne.
De er mer positive nå etter en prøvetid på to uker men det tar lengere tid for dem å føre fraværet digitalt enn analogt og dermed føler de at verktøyet er unødvendig i deres situasjon.
Samtidig har vi et par yngre lærere som kastet seg over fraværsregistreringen og kunne værktøyet ut og inn allerede første dagen.
Ung lærer har klare fortrinn i denne sammenhengen, enig?
Omvendt problemstilling fra november-desember -11.
Utstrakt bruk av FB i arbeidstiden som fører til forsentkomming til morgenmøter, avtaler og undervisning.
Enkelte unge lærere var observert på FB av foreldre i undervisningstimer læreren skulle vært sammen med eleven til nevnte foreldre.
Problemet førte til en diskusjon mellom skolens ledelse og kommunens IT-avdeling om FB burde sperres på kommunens nettverk.
Unge lærere som tilbringer tid på FB i arbeidstiden og gjennom dette ikke fronter holdninger skolen ønsker å fronte.
Har den eldre garde fortrinn i saker som denne ved å ikke være en del av den digitale kulturen?
Basert på situasjoner som disse og det du har lært om SosWeb, hvem synes du bør undervise gjennom sosiale nettsteder?
Jeg ser for meg en med digitalkompetansen til den yngre garde men med yrkesetikken og nettkritikken til den eldre garde.
(Den yngre og eldre garde som definert i eksemplene over, det er ikke min intensjon å sette alle yngre og eldre i bås)
Kommentar5
Har kommentert Bjørgs legoanimasjon, "Harry Potter".
Spennende konsept med å reklamere for bøker gjennom animasjon.
Hei Bjørg.
God ide å lage bokreklame med animasjon =)
Lego animering er en fantastisk måte å introdusere animasjonskunst til nye animerere fordi legofigurene er lette å manipulere litt om gangen.
Tenk om elever lagde slike korte bokreklamer som kunne vises kontinuerlig i skolebiblioteket eller via skolens LMS. Elever som inspirerer hverandre til lesing og kreativitet =)
-Stian-
Kommentar6
Marit har laget en god stillbildeversjon av eventyret "Hvorfor reven er stubbrumpet".
Tipset henne om MS Photostory, et enklere program enn moviemaker for stillbildeanimasjoner =)
Hei Marit
Filmen illustrerer eventyret på en god måte =)
Dette minner meg mer om en fortelling skrevet inn i MS Photostory enn en animasjonsfilm. Jeg sitter igjen med dette intrykket hovedsaklig fordi ingen av figurene beveger seg.
Photostory er etter min mening et bedre program en moviemaker for å lage slik animasjon med få bilder per sekund og uten bevegelse phos selve figurene. Photostory lar deg også flytte fokus rundt på stillbildet og skape bevegelse eller illusjon av bevegelse om du vil.
Jeg har tidligere deltatt som veileder for 2.trinn som lagde eventyrfilmer med Photostory. Det var en stor suksess, ungene vår stolte og fornøyde etter arbeidet.
Photostory bør være tilgjengelig for dere dersom movimaker er det =)
-Stian-
Kommentarer på overtid:
Kommentar7
Har kommentert Birgittes innlegg om spill og prøvd spillet hun skriver om.
Dataspill i skolen
Hei Birgitte, lenge siden sist nå
Jeg er som de andre enig med det jeg leser her.
Spillet fungerer nok godt til sin målgruppe =)
Jeg er pirkete når det kommer til spill og hengte meg fort opp i at det ikke gikk ann å velge feil på oppgaver hvor du skal trykke på bilder. Svaret gis automatisk ved å flytte musepekern over bildet til pila endrer seg til en pekefinger =P
Jeg er uenik med de andre kommentarene om spill som belønning etter arbeid. Ikke fordi gode spill ikke skal brukes i undervisningen men fordi det å bruke spill som belønning åpner for forskjellsbehandling av de som ikke oppnår belønningen gjennom grundig arbeid.
Sagt enklere tror jeg mange, særlig svake gutter, vil jukse seg gjennom oppgavene for å få spille.
-Stian-
Kommentar8
Har kommentert Ellens innlegg om spill og "bekymring" for sønnens spilling.
Dataspill+Læring=Sant?
Hei Ellen
Du kan nok slutte å ure deg for mange av bekymringene dine. Fy-spillene du nevner er ikke faligere enn ikke fy-spill, det er bare så mange spillere at de to får medias oppmerksomhet. Warcraft har vel dobbelt så mange spillere som det finnes normenn! bare som eksempel.
Jeg vokste opp i tiden da spillene for alvor kom inn i norske stuer og etterhvert barnerom. Jeg er personlig overbevist om at det ligger mye god læring i spill.
Jeg fikk så godt som all min faglige motivasjon i engelskfaget fra to spill på nintendos spillkonsoll Super Nintendo eller SNES (Super Nintendo Entertainment System). Disse to spillene var Legend of Zelda 3 og Finale Fantasy 3. Zelda er et spill min mor enna snakker om nærmere tyve år senere ettersom hun deltok i spillet som tolk. All komunikasjon mellom karakterene i begge disse spillene foregikk på engelsk i form av tekstbokser.
Jeg lærte meg engelsk tidlig for at min mor skulle slippe å være tolk dag ut og dag inn =)
Når jeg ble eldre å begynte på ungdomsskolen leverte jeg en fantasyoppgave som den dag i dag er det lengste sammenhengende oppgavesvaret jeg har levert utenom mappeinnleveringer. Hele teksten basert på dataspillet Heroes of Might and Magic 3 (Merker nå at stortsett alt jeg har likt var tredje utgave, lurer på om dette er tilfeldig)
Det var spillene som introduserte meg for dataverden og alle erfaringene jeg har gjort meg i ettertid tilsier at det var vel brukt tid. Jeg drar nytte av kompetansen spillene har introdusert meg for både direkte og indirekte i min yrkesgjerning.
Det som er viktig å huske på i denne sammenhengen er at dersom spill stimulerer deg til å utforske andre fag eller andre måter å bruke pcen på vil du dra nytte av merverdi. Inholdet i spillet er i den sammenheng irrelevant.
Det er utrolig hva en kan lære når den indre motivasjonen er høy.
Kommentar9
Henrik har frontet en ide for bevegelsestrening i gymundervisningen. Dette er en del av hans framtidsvisjon i forbindelse med tenkeverktøyene. Dette var engasjerende lesning, tommel opp.
Fremtidens perspektiv i et læringsperspektiv
Spennende lesning om spill inn i kropsøvningen gjennom å etterligne bevegelsesmønstre i spillet.
Jeg så med en gang for meg hinderløyper ala soldattrening. Over, under, gjennom eller forbi, en god soldat fullfører altid =)
Så slo det meg plutselig hvilke spill det spilles mest av basert på samtalene jeg hører blandt elever i friminuttene, vold (krig eller fighting) og fotball. Fører ikke dette til fotball som de fleste kjenner som ordinær gymundervisning.
Jeg ble med en gang nyskjerrig og lurer på hvilke bevegelser og spill du så for deg da du skrev inlegget?
Hatten av for en fantastisk ide til økt motivasjon innenfor gymundervisningen. Engasjerende og spennende tanker
-Stian-
Kommentar 10
Carina har latt seg imponere av Hawes skolenettsted. Jeg er også imponert over arbeidet som er lagt ned i siden og er ikke i tvil om at det har ført med seg merverdi. Jeg er derimot i tvil om at mer "teoretisk" arbeid og arbeid med datamaskiner er hva norsk skole trenger?
Et lite hjertesukk for de praktiske fagene som forsvant allerede før jeg var elev i grunnskolen.
Et lite hjertesukk for de praktiske fagene som forsvant allerede før jeg var elev i grunnskolen.
Hei Carina
Det er lett å se at du er imponert over nettstedet til Hawes og jeg er enig med mye av det som skrives men...
Er det å legge ut informasjon om dagen eller uka releveant for elevenes framtid?
Er dette mer relevant en for eksempel enkel mekanikk eller grunnleggende ferdigheter innenfor snekring eller annet håndverksarbeid.
Skolesystemet i Norge blir stadig mer rettet mot akademikere og teoretikere. De nye valgfagene som kommer i tillegg til annen undervisning er et strålende eksempel på dette. Jeg sier ikke at det kun er akademikere og teoretikere som benytter seg av digitale arenaer men i yrkessamminheng er det vel flere av disse enn det er praktiske yrkergrupper som behøver kunnskapen?
Det er viktig at elevene får øvelse i digitale verktøy og i bruken av ulike digitale arenaer men mistet/mister vi noe annet på veien?
Det er lett å se at du er imponert over nettstedet til Hawes og jeg er enig med mye av det som skrives men...
Er det å legge ut informasjon om dagen eller uka releveant for elevenes framtid?
Er dette mer relevant en for eksempel enkel mekanikk eller grunnleggende ferdigheter innenfor snekring eller annet håndverksarbeid.
Skolesystemet i Norge blir stadig mer rettet mot akademikere og teoretikere. De nye valgfagene som kommer i tillegg til annen undervisning er et strålende eksempel på dette. Jeg sier ikke at det kun er akademikere og teoretikere som benytter seg av digitale arenaer men i yrkessamminheng er det vel flere av disse enn det er praktiske yrkergrupper som behøver kunnskapen?
Det er viktig at elevene får øvelse i digitale verktøy og i bruken av ulike digitale arenaer men mistet/mister vi noe annet på veien?
Kommentar 11
Henrik har vurdert samme nettsted om MLK som meg, jeg benyttet anledningen til å fortelle hva som hendte da noen av mine elever fikk se siden.
Hei Henrik
For en tid tilbake lot jeg noen av mine mest oppvakte elever (9.tinnselever) se på siden du her nevner. De stusset ikke over informasjonen før de hadde lest ganske mye om det vi oppfatter som helt klare løgner om MLK.
For dem virket mye av informasjonen virkelig men de viste ikke i ettertid hva som fikk begeret til å renne over slik at de opplevde siden som usann.
Det var ikke før jeg startet å stille spørsmål om stormfront at elevene viet sidens webmaster noe oppmerksomhet.
Selv var jeg ukritisk til hvilke nettsteder jeg benyttet som niendeklassing. Skremmende å se at skolen jeg var elev på ikke har utviklet noen form for kildekritikk blandt elevene 12 år etter min tid.
Skremmende...
Kommentar 12
Har kommentert Birgittes forslag til programvare fra nettskyen. Jeg har tidligere holdt kurs gjennom AOF for voksne, noen analfabeter, så jeg vet litt om hennes arbeid med analfabete voksne. Jeg har stilt et spørsmål og delt litt av mine opplevelser.
Hei Birgitte
Dette ser ut som en spennende ressurs for de minste elevene i grunnskolen. Jeg antar at dine voksne elever liker nettprogrammet på grunn av sin analfabetisme og dermed opplever det å beherske tekstspråket for første gang. Er det noen av dine elever som klager over/kommenterer at programvaren har et barnslig preg?
Jeg opplevde noen voksne som følte seg dumme i møte med programvare beregnet for nybegynnere, ofte fordi de følte seg dumme dersom de ikke skjønte programmet på første forsøk.
-Stian-
Martin Luther King var en bedrager...
... ifølge nettstedet www.martinlutherking.org.
Dette nettstedet er driftet av Stormfront, White Pride World Wide, som er en hvite for hvite organisasjon med medlemmer og forum for alle de største verdensdelene.
Organisasjoner som stormfront er ikke opptatte av objektivitet i sine uttalelser eller synspunkter.
Ved å undersøke organisasjonen bak nettstedet er det lett å trekke konklusjonen at nettstedet ikke er til å stole på som kilde til vidre arbeid.
Jeg ville benyttet dette nettstedet i forbindelse med arbeid om menneskerettigheter hvor elevene er kjent med den virkelige Martin Luther King.
Jeg ville lest opp utdrag fra nettstedet og spurt elevene om utdragene stemmer med det de kan fra før.
Når elevene har sett at siden er fyllt med faktiske feil vil jeg vise dem at Stormfront er ansvarlige for siden. De har nok ikke kjennskap til stormfront på forhånd. Med hjelp av google kan vi se at søket "stormfront organisasjon" gir treff med nøkkelord som nynasistiske, undertrykkende, dominerende og Breivik. Ingen av nøkkelordene er positivt ladet og Navnet til Terrorsiktede ABB dukker opp i flere av nettsidene google finner for oss.
Etter at vi har slått fast hva Stormfront står for vil jeg spørre elevene om de vil stole på dette nettstedet.
Jeg skummet fort i gjennom listen over oppfinnelser gjort av fargede personer. Det kan være noen av argumentene og patenthenvisningene som stemmer og at personer som ikke fortjener det har fått æren for utvikling eller oppdagelser av teknologiske hjelpemidler. Bare synd at de som legger fram sine teorier her er så høyrevridde at det er umulig å skille plausible historiske feil fra rein propaganda. Jeg sitter i alle fall igjen med en følelse av at alt som står på nettstedet og sidene det linkes til er full av propaganda og oppdiktede fakta.
Dette nettstedet er driftet av Stormfront, White Pride World Wide, som er en hvite for hvite organisasjon med medlemmer og forum for alle de største verdensdelene.
Organisasjoner som stormfront er ikke opptatte av objektivitet i sine uttalelser eller synspunkter.
Ved å undersøke organisasjonen bak nettstedet er det lett å trekke konklusjonen at nettstedet ikke er til å stole på som kilde til vidre arbeid.
Jeg ville benyttet dette nettstedet i forbindelse med arbeid om menneskerettigheter hvor elevene er kjent med den virkelige Martin Luther King.
Jeg ville lest opp utdrag fra nettstedet og spurt elevene om utdragene stemmer med det de kan fra før.
Når elevene har sett at siden er fyllt med faktiske feil vil jeg vise dem at Stormfront er ansvarlige for siden. De har nok ikke kjennskap til stormfront på forhånd. Med hjelp av google kan vi se at søket "stormfront organisasjon" gir treff med nøkkelord som nynasistiske, undertrykkende, dominerende og Breivik. Ingen av nøkkelordene er positivt ladet og Navnet til Terrorsiktede ABB dukker opp i flere av nettsidene google finner for oss.
Etter at vi har slått fast hva Stormfront står for vil jeg spørre elevene om de vil stole på dette nettstedet.
Jeg skummet fort i gjennom listen over oppfinnelser gjort av fargede personer. Det kan være noen av argumentene og patenthenvisningene som stemmer og at personer som ikke fortjener det har fått æren for utvikling eller oppdagelser av teknologiske hjelpemidler. Bare synd at de som legger fram sine teorier her er så høyrevridde at det er umulig å skille plausible historiske feil fra rein propaganda. Jeg sitter i alle fall igjen med en følelse av at alt som står på nettstedet og sidene det linkes til er full av propaganda og oppdiktede fakta.
Musisering, et uoppnåelig mål for ufaglærte...
...inntil Aviary roc!!
Langt fra alle elever kan traktere instrumenter og desverre langt fra alle musikklærere. Eller i allefall lærere som underviser i musikkfaget.
I Læreplanen K-06 er musisering et hovedområde innenfor musikk og har kunnskapsmål etter 2, 4, 7, og 10. årstrinnet
(http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=6024&v=5&s=3&hoid=6053)
Musisering vil gi muligheten for egenkomponert musikk i forbindelse med samensatte tekster.
Dersom elevene lærer seg verktøyet tidlig vil de kunne implementere det i sambruk med andre programmer og gjennom dette stå bedre rustet til arbeid med multimediale oppgaver.
Elevene vil også kunne velge friere med tanke på hvordan de vil løse åpne oppgaver når de er kente med mange ulike verktøy.
Når elevene er kjente med rytmeverktøyet roc ville jeg introdusert myna som er redigeringsprogrammet.
Her kan elevene nå sette sammen sine egenkomponerte rytmeklipp til ganske avanserte låter. Det er også mulig for elevene å sette sammen ulike klipp fra eksisterende lydbiblioteker liggende tilgjengelige gjennom myna. Det er veldig god lydkvalitet på mange av biblioteksklippene noe som kan føre til at elevene velger å redigere og videreutvikle andres arbeid framfor å redigere og videreutvikle egenprodusert materiale.
Det er artig å jobbe med både myna og roc. Terskelen for å komponere rytmer og musikk som høres bra ut er lav, dette fører til at de aller fleste vil kunne oppnå mestringsfølelse gjennom bruk av programmene. Tilgjengeligheten via nett er også et pluss ettersom arbeid lagres i skyen å dermed er tilgjengelig både på skolen og hjemme.
Langt fra alle elever kan traktere instrumenter og desverre langt fra alle musikklærere. Eller i allefall lærere som underviser i musikkfaget.
I Læreplanen K-06 er musisering et hovedområde innenfor musikk og har kunnskapsmål etter 2, 4, 7, og 10. årstrinnet
(http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=6024&v=5&s=3&hoid=6053)
Musisering vil gi muligheten for egenkomponert musikk i forbindelse med samensatte tekster.
Dersom elevene lærer seg verktøyet tidlig vil de kunne implementere det i sambruk med andre programmer og gjennom dette stå bedre rustet til arbeid med multimediale oppgaver.
Elevene vil også kunne velge friere med tanke på hvordan de vil løse åpne oppgaver når de er kente med mange ulike verktøy.
Når elevene er kjente med rytmeverktøyet roc ville jeg introdusert myna som er redigeringsprogrammet.
Her kan elevene nå sette sammen sine egenkomponerte rytmeklipp til ganske avanserte låter. Det er også mulig for elevene å sette sammen ulike klipp fra eksisterende lydbiblioteker liggende tilgjengelige gjennom myna. Det er veldig god lydkvalitet på mange av biblioteksklippene noe som kan føre til at elevene velger å redigere og videreutvikle andres arbeid framfor å redigere og videreutvikle egenprodusert materiale.
Det er artig å jobbe med både myna og roc. Terskelen for å komponere rytmer og musikk som høres bra ut er lav, dette fører til at de aller fleste vil kunne oppnå mestringsfølelse gjennom bruk av programmene. Tilgjengeligheten via nett er også et pluss ettersom arbeid lagres i skyen å dermed er tilgjengelig både på skolen og hjemme.
 |
| Aviary Myna med mitt rock anthem basert på biblioteksklipp |
 |
| Aviary Roc, Egen kreert trommelinje |
Tilgjengelighet!
Hvor lenge bør lærere være tilgjengelige for sine elever utover normal skoletid? En time? To timer? Rett etter skolen eller i en periode på ettermiddagen? Vil elever som får tilbudet ta kontakt med lærer for hjelp etter skoletid?
For å besvare disse spørsmålene vil jeg trekke inn to eksempler fra egen praksis dette halvåret.
Jeg har gitt mine matematikkelever muligheten til å kontakte meg på ettermiddagstid dagen etter at innleveringsoppgaver er utlevert. Tanken bak er å gi de som ikke tør å spørre direkte i timene en mulighet også utenfor skoletiden til å få hjelp med oppgaver. En positiv bieffekt av at elevene kontakter meg på ettermiddagstid er at de er nødt til å utrykke seg muntlig og kunne tolke muntlige tilbakemeldinger og gjennom dette utvikle sitt matematiske språk. Dette tilbudet har vært gjeldende fra høsten 2011 og fram til i dag. Det innebærer at 35 elever har hatt til sammen 175 innleveringer i matematikk. Jeg har i løpet av denne perioden svart på spørsmål fra to elever på to av innleveringene. Til sammen har altså to av 35 elever kontaktet meg og fire av 175 innleveringer har jeg gitt hjelp til over telefon. Jeg vil komme tilbake til refleksjon rundt tallene senere i innlegget.
I løpet av 1.termin fikk jeg avdekket noen huller i den matematiske forståelsen hos en god del av mine elever. Jeg fikk i samarbeid med ledelsen tillatelse til å gjennomføre frivillig ettermiddagsundervisning hvor både elever og foreldre var velkomne. Dette var ment slik at de som ønsket en ny sjanse til å begynne og de foreldre som ønsket veiledning på hvordan de kunne følge opp elevene sine fikk et felles tidsrom hvor de kunne møtes å lære sammen og av hverandre.
Dette tilbudet omfattet 54 elever og deres foresatte. Ukentlig møtte en gruppe på 5 -6 elever.
For å besvare disse spørsmålene vil jeg trekke inn to eksempler fra egen praksis dette halvåret.
Jeg har gitt mine matematikkelever muligheten til å kontakte meg på ettermiddagstid dagen etter at innleveringsoppgaver er utlevert. Tanken bak er å gi de som ikke tør å spørre direkte i timene en mulighet også utenfor skoletiden til å få hjelp med oppgaver. En positiv bieffekt av at elevene kontakter meg på ettermiddagstid er at de er nødt til å utrykke seg muntlig og kunne tolke muntlige tilbakemeldinger og gjennom dette utvikle sitt matematiske språk. Dette tilbudet har vært gjeldende fra høsten 2011 og fram til i dag. Det innebærer at 35 elever har hatt til sammen 175 innleveringer i matematikk. Jeg har i løpet av denne perioden svart på spørsmål fra to elever på to av innleveringene. Til sammen har altså to av 35 elever kontaktet meg og fire av 175 innleveringer har jeg gitt hjelp til over telefon. Jeg vil komme tilbake til refleksjon rundt tallene senere i innlegget.
I løpet av 1.termin fikk jeg avdekket noen huller i den matematiske forståelsen hos en god del av mine elever. Jeg fikk i samarbeid med ledelsen tillatelse til å gjennomføre frivillig ettermiddagsundervisning hvor både elever og foreldre var velkomne. Dette var ment slik at de som ønsket en ny sjanse til å begynne og de foreldre som ønsket veiledning på hvordan de kunne følge opp elevene sine fikk et felles tidsrom hvor de kunne møtes å lære sammen og av hverandre.
Dette tilbudet omfattet 54 elever og deres foresatte. Ukentlig møtte en gruppe på 5 -6 elever.
Det er ikke mange elever som har benyttet seg av tilbudene (2 av 35 og 6 av 54) men de som har benyttet seg av de gir utrykk for at det har vært nyttig og lærerikt. Jeg vurderer begge tilbudene om tilgjengelighet som vellykkede fordi de begge har hjulpet elever som trenger det uten at det har gått hardt utover min fritid. Jeg kunne ikke tenke meg en tilgjengelighetsplikt daglig eller ukentlig på toppen av arbeidsbyrden læreryrket og kontaktlærerfunksjonen gir meg, men i isolerte situasjoner som de beskrevet over har det gitt mine elever bedre muligheter til å hevde seg innenfor skolefag.
Jeg vil anbefale de av leserne som er mattelærere å tilby et tilgjengelighetsvindu på ettermiddagstid i løpet av innleveringsarbeider. Tilgjengeligheten kan likegodt være digital gjennom LMS eller andre portaler som via telefon eller personlig oppmøte. Hovedpoenget er at de elevene som benytter seg av tilbudet som regel sitter igjen med følelsen av økt læring.
Regional tilpassing, et gode eller onde?
Regional tilpassing eller lokale læreplaner som det også kalles gir kommuner muligheten til å tilpasse skolehverdagen til sine elever på en slik måte at lokalmiljøet best mulig utnyttes i undervisningen.
I praksis vil dette si at næringsliv, idrettslag og andre lokale aktører kan inviteres inn i undervisningen og at undervisningen kan vinkles mot lokale forhold.
Jeg vil ta for meg i dette innlegget noen negative og positive aspekter rundt lokal tilpasning.
For å starte med det negative først vil jeg skrive om forskjellene som kan oppstå når kommuner fritt legger egne planer for sine elever og problemene dette kan medføre for videre utdanningsforløp for elevene.
Jeg ser en hovedkilde til forskjeller i opplæring når det kommer til lokale læreplaner. Tilgang på fagressurser.
Vi som bor i en utkant av landet har ofte mindre tilgang på fagpersonell og flere ulike næringslivsaktører i fornuftig nærhet. Med dette mener jeg at mindre lokalsamfunn i utkantnorge ofte er bygget opp rundt en hovednæring (ofte primær eller sekundærnæring) og dermed er det mindre muligheter for variasjon og progresjon. Det er få kollektivmuligheter og avstanden til passende samarbeidsaktører kan være svært lang, noe som fører til at det i realiteten er svært få samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. Dette fører til sammen i praksis til at mulighetene for varierte innfalsvinkler til lærestoff blir begrenset av faktorer det er lite å gjøre noe med.
Det er vanskelig å besøke en gruve eller få besøk av gruvearbeidere dersom nærmeste gruve ligger 200 mil unna. Sykehus besøk er upraktisk når det er 50 mil til nærmeste sykehus. Skogbruk er ikke mulig å oppdrive i fjellheimen osv. Alle disse eksemplene er bortimot umulige å gjennomføre i praksis.
Gjennom lokale læreplaner vil altså elever fra ulike deler av landet ha helt ulik opplevelsesbakgrunn i det de går ut av grunnskolen. Noe som fører til at det er tilfeldigheter som bestemmer hvilken erfaringsbakgrunn studietakere ved videregående skoler innehar i det de søker på studieplass.
I praksis vil dette si at næringsliv, idrettslag og andre lokale aktører kan inviteres inn i undervisningen og at undervisningen kan vinkles mot lokale forhold.
Jeg vil ta for meg i dette innlegget noen negative og positive aspekter rundt lokal tilpasning.
For å starte med det negative først vil jeg skrive om forskjellene som kan oppstå når kommuner fritt legger egne planer for sine elever og problemene dette kan medføre for videre utdanningsforløp for elevene.
Jeg ser en hovedkilde til forskjeller i opplæring når det kommer til lokale læreplaner. Tilgang på fagressurser.
Vi som bor i en utkant av landet har ofte mindre tilgang på fagpersonell og flere ulike næringslivsaktører i fornuftig nærhet. Med dette mener jeg at mindre lokalsamfunn i utkantnorge ofte er bygget opp rundt en hovednæring (ofte primær eller sekundærnæring) og dermed er det mindre muligheter for variasjon og progresjon. Det er få kollektivmuligheter og avstanden til passende samarbeidsaktører kan være svært lang, noe som fører til at det i realiteten er svært få samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. Dette fører til sammen i praksis til at mulighetene for varierte innfalsvinkler til lærestoff blir begrenset av faktorer det er lite å gjøre noe med.
Det er vanskelig å besøke en gruve eller få besøk av gruvearbeidere dersom nærmeste gruve ligger 200 mil unna. Sykehus besøk er upraktisk når det er 50 mil til nærmeste sykehus. Skogbruk er ikke mulig å oppdrive i fjellheimen osv. Alle disse eksemplene er bortimot umulige å gjennomføre i praksis.
Gjennom lokale læreplaner vil altså elever fra ulike deler av landet ha helt ulik opplevelsesbakgrunn i det de går ut av grunnskolen. Noe som fører til at det er tilfeldigheter som bestemmer hvilken erfaringsbakgrunn studietakere ved videregående skoler innehar i det de søker på studieplass.
Lokale læreplaner er positive av akkurat samme grunn som nevnt over. De lar lokale aktører bidra med det de kan. Dette fører til at elever kan få sterkere tilhørighet i lokalsamfunnet og gjennom dette øke sjansene for tilbakeflytting etter endte studier eller i voksen alder. Det at noen ønsker å vende tilbake er uunnværlig for utkantnorge.
Når elevene går over til å bli studenter er det en fordel at de har ulik erfaringsbakgrunn med tanke på sosiokulturell læring og det at alle kan bidra til fellesskapet.
Lokal tilpassning gir kommune og lærere muligheten til å vinkle fagstoff mot opplevelser tilgjengelig i nærmiljøet og på denne måten gjøre lærestoffet mer spennende og variert.
Når elevene går over til å bli studenter er det en fordel at de har ulik erfaringsbakgrunn med tanke på sosiokulturell læring og det at alle kan bidra til fellesskapet.
Lokal tilpassning gir kommune og lærere muligheten til å vinkle fagstoff mot opplevelser tilgjengelig i nærmiljøet og på denne måten gjøre lærestoffet mer spennende og variert.
mandag 16. april 2012
Framtidens skole, "Dollhouse"
Hvor fantastisk (og nerdete) Star Treks læringsgrop er kommer den ikke nært læringsmaskinen i TV-serien "Dollhouse" av Joss Whedon. Her har mennesket framstilt teknologi som kan endre, justere, tilegne eller fjerne minner, fysiske ferdigheter, inteligensnivå mm.
Teknologien tillater mennesker å ta backup av sin egen personlighet i løpet av kort tid eller lære alt du behøver for å arbeide som romforsker ved NASAs hovedkvarter i løpet av sekunder. I en verden hvor dette er mulig vil alle i prinsippet kunne gjøre alt, med de følger det bringer med seg. Ikke overraskende imploderer samfunnet på grunn av teknologiens fordi noen misbruker makten de oppnår med den.
Hvordan ser jeg framtiden? Ikke som fantastiske maskiner slik at læreren blir overflødig. Hadde det vært målet ville jo jeg stått uten arbeid =p
Jeg tror at PCens dager i skoleverket er talte og at vi innen kort tid vil gå over til nettbrett med alt av programvare lokalisert i nettskyen. Dette vil åpne for større fleksibilitet med tanke på fysiske rammer i skolesammenheng. Nettbrettene med skylagret programvare vil fungere like godt på bedriftsbesøk som i klasserommet eller på museumet.
Håndskriften vil ikke forsvinne men måten vi lagrer og organiserer håndskrevne notater på vil endres. I fremtiden vil digitale penner eller styluser erstatte dagens skriveredskap. På denne måten kan det meste av håndskrevne notater organiseres, lagres og deles digitalt samtidig som vi beholder evnen til å skrive selv om nettbrettet er utladet og strømmen er gått.
Lærerne vil endre stillingsbeskrivelse fra undervisere til veiledere innen fag og fremtreden, eller faglige veiledere med oppdragelsesplikt. Oppdragelsesaspektet i veiledningsrollen er vanskelig å forestille seg i en situasjon uten menneskelig kontakt. Dermed tror jeg læring hjemmefra med hologrammer av lærer eller elever er jeg tvilende til. Hologrammer kan derimot bli brukt til besøk utenfra. Yrkesutøvere som kan besøke elevgrupper på tvers av avstander vil viske ut lokale forskjeller som eksisterer ut fra beliggenhet i landet. Gjennom hologrambesøk vil det ikke lenger være forskjell på nord, sør, øst og vest i landet.
En bekymring jeg har i forhold til teknologisk utvikling innenfor skoleverket er om skolen klarer å holde følge med utviklingen med tanke på utstyr og utdanning. Vi ser i dag ved skolen jeg arbeider at eldre lærere bruker datamaskiner skjeldnere enn yngre lærere. Vil denne trenden overføres til neste tegnologigenerasjon? kanskje, kanskje ikke. Vår skole har gamle og utdaterte datamaskiner som i korridorene omtales som driten i skapet (både elever og lærere). Dette kommer av at kommunen ikke har ressurser eller ikke vil prioritere ressurser til en oppdatert maskinpark blandt kommunens elever og lærere.
(Personlig har jeg lagt PCene bort i protest mot forholdene. Håpet er at skoleledelsen og politikerne vil utbedre situasjonen slik at vi får maskiner som fugerer tilfredstillende. Rekorden for tregeste PC er 55 min oppstartstid i Win 7)
Dersom skolene ikke har råd til å ta i bruk teknologien er ikke teknologiutviklingen av interesse for oss lærere i yrkesmessig sammenheng.
Mitt neste skritt mot framtidens skole blir nok privatinnkjøp av Asus Transformer til bruk i organiseringen og gjennomføringen av egen undervisning. Desverre tror jeg ikke skoleledelsen vil se nytten og dermed vil ikke min investering føre til noe godt for mine medarbeidere utover erfaringsdeling =(
Teknologien tillater mennesker å ta backup av sin egen personlighet i løpet av kort tid eller lære alt du behøver for å arbeide som romforsker ved NASAs hovedkvarter i løpet av sekunder. I en verden hvor dette er mulig vil alle i prinsippet kunne gjøre alt, med de følger det bringer med seg. Ikke overraskende imploderer samfunnet på grunn av teknologiens fordi noen misbruker makten de oppnår med den.
Hvordan ser jeg framtiden? Ikke som fantastiske maskiner slik at læreren blir overflødig. Hadde det vært målet ville jo jeg stått uten arbeid =p
Jeg tror at PCens dager i skoleverket er talte og at vi innen kort tid vil gå over til nettbrett med alt av programvare lokalisert i nettskyen. Dette vil åpne for større fleksibilitet med tanke på fysiske rammer i skolesammenheng. Nettbrettene med skylagret programvare vil fungere like godt på bedriftsbesøk som i klasserommet eller på museumet.
Håndskriften vil ikke forsvinne men måten vi lagrer og organiserer håndskrevne notater på vil endres. I fremtiden vil digitale penner eller styluser erstatte dagens skriveredskap. På denne måten kan det meste av håndskrevne notater organiseres, lagres og deles digitalt samtidig som vi beholder evnen til å skrive selv om nettbrettet er utladet og strømmen er gått.
Lærerne vil endre stillingsbeskrivelse fra undervisere til veiledere innen fag og fremtreden, eller faglige veiledere med oppdragelsesplikt. Oppdragelsesaspektet i veiledningsrollen er vanskelig å forestille seg i en situasjon uten menneskelig kontakt. Dermed tror jeg læring hjemmefra med hologrammer av lærer eller elever er jeg tvilende til. Hologrammer kan derimot bli brukt til besøk utenfra. Yrkesutøvere som kan besøke elevgrupper på tvers av avstander vil viske ut lokale forskjeller som eksisterer ut fra beliggenhet i landet. Gjennom hologrambesøk vil det ikke lenger være forskjell på nord, sør, øst og vest i landet.
En bekymring jeg har i forhold til teknologisk utvikling innenfor skoleverket er om skolen klarer å holde følge med utviklingen med tanke på utstyr og utdanning. Vi ser i dag ved skolen jeg arbeider at eldre lærere bruker datamaskiner skjeldnere enn yngre lærere. Vil denne trenden overføres til neste tegnologigenerasjon? kanskje, kanskje ikke. Vår skole har gamle og utdaterte datamaskiner som i korridorene omtales som driten i skapet (både elever og lærere). Dette kommer av at kommunen ikke har ressurser eller ikke vil prioritere ressurser til en oppdatert maskinpark blandt kommunens elever og lærere.
(Personlig har jeg lagt PCene bort i protest mot forholdene. Håpet er at skoleledelsen og politikerne vil utbedre situasjonen slik at vi får maskiner som fugerer tilfredstillende. Rekorden for tregeste PC er 55 min oppstartstid i Win 7)
Dersom skolene ikke har råd til å ta i bruk teknologien er ikke teknologiutviklingen av interesse for oss lærere i yrkesmessig sammenheng.
Mitt neste skritt mot framtidens skole blir nok privatinnkjøp av Asus Transformer til bruk i organiseringen og gjennomføringen av egen undervisning. Desverre tror jeg ikke skoleledelsen vil se nytten og dermed vil ikke min investering føre til noe godt for mine medarbeidere utover erfaringsdeling =(
Tankekart, "Minecraft" som sosial arena for elever
Tenk deg at du kunne gi elevene dine muligheten til å oppleve hvordan nybyggere opprettet samfunn hvor det tidligere kun var urørt natur. Latt elevene samarbeide for overlevelse og for framskritt og utvikling. Gjennom flerspillerdelen i svenskutviklede "Minecraft" er dette nå mulig.
Minecraft er et overlevelsesspill hvor en eller flere spillere slippes i en tilfeldig generert villmark. Målet med spillet er å overleve men eneste måte å runde spillet er åforske seg fram til en dimensjonsportal til å drepe et monster i en annen dimensjon. Jeg skal fokusere på overlevelsesaspektet ved spillet.
Gameplayet er todelt i dag og natt. Om dagen gjelder det å samle ressurser og mat, samt utforske omverdnen. Målet med dagen er å utrette så mye du klarer slik at du står rustet til å møte natten. I det mørket faller kommer monstrene fram. Gigantiske edderkopper, eksploderende kaktuser, bueskytende skjelletter og andre farer dukker opp i mørket. Alt du kan gjøre for å overleve er å benytte deg av resurrser du har samlet og teknologi du har oppfunnet i løpet av dagen før. I nødsfall kan du grave en grop å gjemme deg i håp om at ingen monstre oppdager deg før sola står høyt på himmelen til nok en dag. Det går 3 minecraft døgn for hver klokketime, ca 10 min per dag og per natt.
Det som gjør dette spillet så interesant er at teknologi ikke oppdages gjennom et enkelt tastetrykk. Teknologi oppdages gjennom å kobinere ulike ressurser i et rutenett på 3x3 ruter. For eksempel vil steinblokker og treplanker kunne kombineres til hakke, krafse, spade eller øks avhengig av rekkefølgen i rutenettet. Har du funnet edderkoppsilke i en hule eller fra en edderkopp du har slått i hjel kan du kanskje lage en fiskestang? eller en bue?
Kanskje du har funnet diamanter dypt nede i bakken men redskapen din klarer ikke å knuse blokka diamanten sitter fast i? Da må det lages bedre redskaper. Du har funnet å samlet jernmalm men det lar seg ikke kombinere med noe du har forsøkt. Tilfeldigvis legger du jernmalm på steinovnen du har bygget tidligere, vips, jernbarrer. Jernbarrene kan lage redskaper av jern som tåler mer enn tre og steinredskapene du tidligere benyttet.
Gjennom prøving og feiling kan spilleren stadig oppdage nye teknologier og nye ressurser.
Spillet krever også at du spiser med jevne mellomrom. Tilberedt mat gir mer energi enn rå mat og det er ubekreftede historier som sier at spillfigurer har blitt syke av rå kylling eller fisk. Det er dermed en fordel om all mat tilberedes.
Nå tilbake til tanken om å la elever oppleve dramaet rundt nybygging og utvikling av et landområde.
Dersom 3-6 elever deler server i Minecraft vil de kunne sammarbeide om oppgavene som kreves for å overleve i et urørt naturområde. Noen kan finne mat samtidig med at andre samler tre nok til en primitiv hytte mens andre graver og hakker etter steinblokker og kull til lys og varme.
Etterhvert som elevene ser at de overlever natten kan de begynne med utvikling av samfunnet sitt. Det vil være lettere tilgang på kjøtt og melk dersom de har kuer og griser tamme i samfunnet framfor å løpe etter ville dyr i fjellene hver dag. Det er større tilgang på ull dersom de klipper sauen framfor å drepe sauen kun for ull. Desto mer korn som plantes, jo mer brød kan bakes daglig. osv.
Gjennom arbeidet med samfunnet i Minecraft kan elevene tilegne seg kunnskaper rundt og erfaringer med hvordan samfunne vårt har utviklet seg. Temaer som hvorfor mennesker trekker sammen i byer og tettsteder, hvorfor arbeidsoppgaver fordeles mellom medlemmene i samfunnet, hvorfor noen dyr er gjort tamme, og mange flere kan diskuteres etter oppholdet i Minecraft.
Desverre er Mincraft foreløbig betalingsvare med enkeltlisenser og dermed vanskeligere å innføre i læringsarbeidet. Det er ikke lett å selge en ide for innkjøp av ikke pedagogiske spill til en skole for 160,- lisensen.
Personlig har jeg stor tro på at Minecraft vil kunne fenge mange elever i ulike aldersgrupper. Jeg ser for meg at 9-10 klassinger vil være aktuelle kandidater for diskusjonsarbeid i sammenheng med Minecraft men også yngre elever ned til 7. og kanskje også 6. vil kunne benytte dette med fruktbart resultat.
Tankekartet under viser noen tanker gjort rundt kreativitet, samhandling og temaer som kan knyttes til spillet.
Dersom jeg i skrivende stund hadde vært kandidat ved master eller doktor utdanning ville jeg gjennomført et pilotprosjekt med Minecraft som daglig input i skolehverdagen, et minecraft døgn per skoledag, med tillhørende empirisk undersøkelse av læringsutbytte med og uten Minecraft som læringsarena.
Minecraft er tilgjengelig via www.minecraft.net til ca.160,- (€19.95)
En kort demonstrasjon fra en erfaren spiller som vet hva han trenger å samle inn fra starten:
http://www.youtube.com/watch?v=g_kKAcc-DXg (Youtubebruker lClawul)
Musikken hører ikke til i spillet så føl dere fri til å trykke på mute. det gjorde i alle fall jeg =)
Minecraft er et overlevelsesspill hvor en eller flere spillere slippes i en tilfeldig generert villmark. Målet med spillet er å overleve men eneste måte å runde spillet er åforske seg fram til en dimensjonsportal til å drepe et monster i en annen dimensjon. Jeg skal fokusere på overlevelsesaspektet ved spillet.
Gameplayet er todelt i dag og natt. Om dagen gjelder det å samle ressurser og mat, samt utforske omverdnen. Målet med dagen er å utrette så mye du klarer slik at du står rustet til å møte natten. I det mørket faller kommer monstrene fram. Gigantiske edderkopper, eksploderende kaktuser, bueskytende skjelletter og andre farer dukker opp i mørket. Alt du kan gjøre for å overleve er å benytte deg av resurrser du har samlet og teknologi du har oppfunnet i løpet av dagen før. I nødsfall kan du grave en grop å gjemme deg i håp om at ingen monstre oppdager deg før sola står høyt på himmelen til nok en dag. Det går 3 minecraft døgn for hver klokketime, ca 10 min per dag og per natt.
Det som gjør dette spillet så interesant er at teknologi ikke oppdages gjennom et enkelt tastetrykk. Teknologi oppdages gjennom å kobinere ulike ressurser i et rutenett på 3x3 ruter. For eksempel vil steinblokker og treplanker kunne kombineres til hakke, krafse, spade eller øks avhengig av rekkefølgen i rutenettet. Har du funnet edderkoppsilke i en hule eller fra en edderkopp du har slått i hjel kan du kanskje lage en fiskestang? eller en bue?
Kanskje du har funnet diamanter dypt nede i bakken men redskapen din klarer ikke å knuse blokka diamanten sitter fast i? Da må det lages bedre redskaper. Du har funnet å samlet jernmalm men det lar seg ikke kombinere med noe du har forsøkt. Tilfeldigvis legger du jernmalm på steinovnen du har bygget tidligere, vips, jernbarrer. Jernbarrene kan lage redskaper av jern som tåler mer enn tre og steinredskapene du tidligere benyttet.
Gjennom prøving og feiling kan spilleren stadig oppdage nye teknologier og nye ressurser.
Spillet krever også at du spiser med jevne mellomrom. Tilberedt mat gir mer energi enn rå mat og det er ubekreftede historier som sier at spillfigurer har blitt syke av rå kylling eller fisk. Det er dermed en fordel om all mat tilberedes.
Nå tilbake til tanken om å la elever oppleve dramaet rundt nybygging og utvikling av et landområde.
Dersom 3-6 elever deler server i Minecraft vil de kunne sammarbeide om oppgavene som kreves for å overleve i et urørt naturområde. Noen kan finne mat samtidig med at andre samler tre nok til en primitiv hytte mens andre graver og hakker etter steinblokker og kull til lys og varme.
Etterhvert som elevene ser at de overlever natten kan de begynne med utvikling av samfunnet sitt. Det vil være lettere tilgang på kjøtt og melk dersom de har kuer og griser tamme i samfunnet framfor å løpe etter ville dyr i fjellene hver dag. Det er større tilgang på ull dersom de klipper sauen framfor å drepe sauen kun for ull. Desto mer korn som plantes, jo mer brød kan bakes daglig. osv.
Gjennom arbeidet med samfunnet i Minecraft kan elevene tilegne seg kunnskaper rundt og erfaringer med hvordan samfunne vårt har utviklet seg. Temaer som hvorfor mennesker trekker sammen i byer og tettsteder, hvorfor arbeidsoppgaver fordeles mellom medlemmene i samfunnet, hvorfor noen dyr er gjort tamme, og mange flere kan diskuteres etter oppholdet i Minecraft.
Desverre er Mincraft foreløbig betalingsvare med enkeltlisenser og dermed vanskeligere å innføre i læringsarbeidet. Det er ikke lett å selge en ide for innkjøp av ikke pedagogiske spill til en skole for 160,- lisensen.
Personlig har jeg stor tro på at Minecraft vil kunne fenge mange elever i ulike aldersgrupper. Jeg ser for meg at 9-10 klassinger vil være aktuelle kandidater for diskusjonsarbeid i sammenheng med Minecraft men også yngre elever ned til 7. og kanskje også 6. vil kunne benytte dette med fruktbart resultat.
Tankekartet under viser noen tanker gjort rundt kreativitet, samhandling og temaer som kan knyttes til spillet.
Dersom jeg i skrivende stund hadde vært kandidat ved master eller doktor utdanning ville jeg gjennomført et pilotprosjekt med Minecraft som daglig input i skolehverdagen, et minecraft døgn per skoledag, med tillhørende empirisk undersøkelse av læringsutbytte med og uten Minecraft som læringsarena.
Minecraft er tilgjengelig via www.minecraft.net til ca.160,- (€19.95)
En kort demonstrasjon fra en erfaren spiller som vet hva han trenger å samle inn fra starten:
http://www.youtube.com/watch?v=g_kKAcc-DXg (Youtubebruker lClawul)
Musikken hører ikke til i spillet så føl dere fri til å trykke på mute. det gjorde i alle fall jeg =)
lørdag 10. mars 2012
"Hole in the wall"
Spennende forskning dette med slumpcer og frivillige lærere på verdensbasis, men kan dette brukes hos oss?
Barna i India flokket seg rundt "hullet i veggen" å lærte seg noe nytt i samhandling med hverandre, men vil norske barn med tilgang til samme utstyr hjemme flokke seg rundt fellesmaskiner på gata eller på skolen?
Basert på elevene jeg møter hver dag tror jeg ikke det. Datamaskiner er for barn som har tilgang hjemme ofte en spillmaskin. Dette fører til at utforskning, informasjonssøk og nytteverdig bruk av datamaskinen blir sett på som kjedelig sammenlignet med spill. Samtidig skal nyttearbeidet kjempe mot alle fristelsene på nettet. Fristelser som sosiale medier.
Jeg undres om "Hole in the wall" ville fått liknende resultater dersom maskinene stod oppført i en norsk by? Min tanke er nei...
Tanken bak gratis opplæring for fattige barn som ikke har muligheten til vanlig skolegang er fantastisk, men kan disse ideene hjelpe oss i vår lærergjerning?
Jeg ser for meg at lærere eller andre relevante kan holde gjesteforelesninger for elever uavhengig av geografisk nærhet, utover dette er jeg åpen for forslag =)
-Stian-
Barna i India flokket seg rundt "hullet i veggen" å lærte seg noe nytt i samhandling med hverandre, men vil norske barn med tilgang til samme utstyr hjemme flokke seg rundt fellesmaskiner på gata eller på skolen?
Basert på elevene jeg møter hver dag tror jeg ikke det. Datamaskiner er for barn som har tilgang hjemme ofte en spillmaskin. Dette fører til at utforskning, informasjonssøk og nytteverdig bruk av datamaskinen blir sett på som kjedelig sammenlignet med spill. Samtidig skal nyttearbeidet kjempe mot alle fristelsene på nettet. Fristelser som sosiale medier.
Jeg undres om "Hole in the wall" ville fått liknende resultater dersom maskinene stod oppført i en norsk by? Min tanke er nei...
Tanken bak gratis opplæring for fattige barn som ikke har muligheten til vanlig skolegang er fantastisk, men kan disse ideene hjelpe oss i vår lærergjerning?
Jeg ser for meg at lærere eller andre relevante kan holde gjesteforelesninger for elever uavhengig av geografisk nærhet, utover dette er jeg åpen for forslag =)
-Stian-
tirsdag 6. mars 2012
Nye kommentarer
Har kommentert Bjørgs legoanimasjon, "Harry Potter".
Spennende konsept med å reklamere for bøker gjennom animasjon.
Marit har laget en god stillbildeversjon av eventyret "Hvorfor reven er stubbrumpet".
Tipset henne om MS Photostory, et enklere program enn moviemaker for stillbildeanimasjoner =)
Spennende konsept med å reklamere for bøker gjennom animasjon.
Marit har laget en god stillbildeversjon av eventyret "Hvorfor reven er stubbrumpet".
Tipset henne om MS Photostory, et enklere program enn moviemaker for stillbildeanimasjoner =)
fredag 2. mars 2012
Animasjon av pythagoras læresetning
Dette er en animasjon som illustrerer Pythagoras læresetning.
Tegnet, skrevet og animert i adobe flash CS3.
OBS, trenger tid til å lastes i nettleseren
Tegnet, skrevet og animert i adobe flash CS3.
OBS, trenger tid til å lastes i nettleseren
søndag 29. januar 2012
Den store komentardagen
Jeg har kommentert litt rundt om kring i dag, først Birgittes tanker om tankekart.
Her har jeg stilt spørsmål om hva som passer best til hennes arbeidssituasjon og erklært min forkjærlighet for installert programvare.
Kommentar til Birgitte
Til Ellen har jeg stilt spørsmålet om den målrettede reklameringen på FB er ulovlig i norge gjennom norsk lov og om FB unngår problemstillingen ved å være stasjonert i utlandet. I TV-verden gjør viasat akkurat dette og kan dermed sende målrettet reklame mot barn, reklame for alkoholholdige drikkerog reklame for nettsteder som fronter gambling. Alle tre eksemplene er lovmotstridende i norge.
Kommentar til Ellen
Margit har skrevet et interesant innlegg om hvordan hun kombinerte analogt og digitalt tankekart. Jeg venter spent på hennes tanker om hun ville prestert det samme uten det analoge forarbeidet.
Kommentar til Margit
Henrik snakker om bruk av SosWeb i faglig sammenheng. (Jeg har brukt denne forkortelsen for Sosiale nettsteder i flere av kommentarene mine i dag, lurer på om den blir tatt i bruk av andre...)
Jeg har beskrevet kort to "problemer" jeg har møtt i min arbeidshverdag og spurt om Henriks tanker rundt hvem som bør undervise gjennom FB ettersom det ligger i kortene at noen ønsker skolen tilstedet på FB.
Kommentar til Henrik
Her har jeg stilt spørsmål om hva som passer best til hennes arbeidssituasjon og erklært min forkjærlighet for installert programvare.
Kommentar til Birgitte
Til Ellen har jeg stilt spørsmålet om den målrettede reklameringen på FB er ulovlig i norge gjennom norsk lov og om FB unngår problemstillingen ved å være stasjonert i utlandet. I TV-verden gjør viasat akkurat dette og kan dermed sende målrettet reklame mot barn, reklame for alkoholholdige drikkerog reklame for nettsteder som fronter gambling. Alle tre eksemplene er lovmotstridende i norge.
Kommentar til Ellen
Margit har skrevet et interesant innlegg om hvordan hun kombinerte analogt og digitalt tankekart. Jeg venter spent på hennes tanker om hun ville prestert det samme uten det analoge forarbeidet.
Kommentar til Margit
Henrik snakker om bruk av SosWeb i faglig sammenheng. (Jeg har brukt denne forkortelsen for Sosiale nettsteder i flere av kommentarene mine i dag, lurer på om den blir tatt i bruk av andre...)
Jeg har beskrevet kort to "problemer" jeg har møtt i min arbeidshverdag og spurt om Henriks tanker rundt hvem som bør undervise gjennom FB ettersom det ligger i kortene at noen ønsker skolen tilstedet på FB.
Kommentar til Henrik
lørdag 28. januar 2012
Webdesign
Denne uka har vi sett på ulike websider og jeg skal nå kommentere tre nettsteder. Infosiden til Horvei elektro og nettbutikkene arngren og CDON.
http://www.horvei-elektro.no/ http://www.arngren.net/ http://cdon.no/
http://www.horvei-elektro.no/ http://www.arngren.net/ http://cdon.no/
søndag 22. januar 2012
Fra tema til produktmål
Tema: medieprodukt med fokus på digital kompetanse.
Jeg skal presse dette temaet ned til en problemstilling for et fiktivt medieprodukt.
For å presse dette temaet ned må jeg bestemme formålet med produktet, medium (lyd, video eller tekst) og motaker.
Formålet med produktet kan være undervisende eller inspirerende.
Jeg er en stor fan av steg for steg veiledninger hvor mottakeren bestemmer tempo, slike veiledninger lar brukeren lære seg selv innholdet i sitt eget tempo. Denne typen produkt faller inn under undervisende.
Det er også en mulighet å lage noe inspirerende slik at motakeren får lyst til å lære mer om temaet.
Mediumet er et åpent valg mellom lyd, bilde og tekst.
Til inspirasjonsdelen vil video passe best mens til undervisningsdelen er både tekst og lyd gode kandidater på lik linje med video. Video har den store fordelen at både tekst og lyd kan være en del av videoen men ikke omvendt.
I min arbeidssituasjon er det to mulige mottakere, elever på ungdomstrinnet og lærere i grunnskolen.
For både elevene og lærerne finnes det utrolig mye på nett allerede og jeg har ikke oversikt over mer enn en liten del av det tilgjengelige materialet. Dette gjør det vanskelig å vurdere hvilke motakere som har et behov for mitt produkt.
Basert på tanker over har jeg besluttet å lage en problemstilling til et videoprosjekt, for elever i ungdomsskolen, digital kompetanse i matematikk, matematisk tema statistikk.
Problemstilling: "Hvordan kan man gjennom youtube hjelpe elever som sliter med digital framstilling av statistikk".
Jeg skal presse dette temaet ned til en problemstilling for et fiktivt medieprodukt.
For å presse dette temaet ned må jeg bestemme formålet med produktet, medium (lyd, video eller tekst) og motaker.
Formålet med produktet kan være undervisende eller inspirerende.
Jeg er en stor fan av steg for steg veiledninger hvor mottakeren bestemmer tempo, slike veiledninger lar brukeren lære seg selv innholdet i sitt eget tempo. Denne typen produkt faller inn under undervisende.
Det er også en mulighet å lage noe inspirerende slik at motakeren får lyst til å lære mer om temaet.
Mediumet er et åpent valg mellom lyd, bilde og tekst.
Til inspirasjonsdelen vil video passe best mens til undervisningsdelen er både tekst og lyd gode kandidater på lik linje med video. Video har den store fordelen at både tekst og lyd kan være en del av videoen men ikke omvendt.
I min arbeidssituasjon er det to mulige mottakere, elever på ungdomstrinnet og lærere i grunnskolen.
For både elevene og lærerne finnes det utrolig mye på nett allerede og jeg har ikke oversikt over mer enn en liten del av det tilgjengelige materialet. Dette gjør det vanskelig å vurdere hvilke motakere som har et behov for mitt produkt.
Basert på tanker over har jeg besluttet å lage en problemstilling til et videoprosjekt, for elever i ungdomsskolen, digital kompetanse i matematikk, matematisk tema statistikk.
Problemstilling: "Hvordan kan man gjennom youtube hjelpe elever som sliter med digital framstilling av statistikk".
søndag 15. januar 2012
Nytt år, nytt blogginnlegg
Hva er en Prosument?
En prosument er jeg...
En prosument er du...
En prosument er OSS!!!
Vi som deler av våre tanker, ideer og følelser.
Vi som baserer våre tanker, ideer og følelser på andres tanker, ideer og følelser.
Du som "liker" at Susann har plukket blomster på enga, han som kommenterer Terjes tanker om bølgekraft, hun som blogger om plantelivet i egen kjøkkenhage og alle de som legger ut minnene sine på youtube.
Alle vi som skaper ett nett mellom tanker, ideer, minner, følelser og alt annet.
Nettet ble skapt av noen
De var produsenter...
Vi tok i bruk nettet
Vi var konsumenter...
Vi omskaper nå nettet
Vi er prosumenter
Vi er nettet
Er vi fanget i vår egen kreasjon?
En prosument er jeg...
En prosument er du...
En prosument er OSS!!!
Vi som deler av våre tanker, ideer og følelser.
Vi som baserer våre tanker, ideer og følelser på andres tanker, ideer og følelser.
Du som "liker" at Susann har plukket blomster på enga, han som kommenterer Terjes tanker om bølgekraft, hun som blogger om plantelivet i egen kjøkkenhage og alle de som legger ut minnene sine på youtube.
Alle vi som skaper ett nett mellom tanker, ideer, minner, følelser og alt annet.
Nettet ble skapt av noen
De var produsenter...
Vi tok i bruk nettet
Vi var konsumenter...
Vi omskaper nå nettet
Vi er prosumenter
Vi er nettet
Er vi fanget i vår egen kreasjon?
Abonner på:
Innlegg (Atom)